Charlotte Thorstvedt: SALOMÉ
I arbeidet med «Salomé» har Charlotte Thorstvedt fått litt hjelp med å tilnærme seg teknikken, og hatt Nils Noa som mentor; hun er en selverklært amatør bak produksjonsspakene. Resultatet er en nærmest Kim Hiorthøysk tilnærming til Thorstvedts house-univers. Hun henter inspirasjon fra deep house, nordisk post-disko, acid house, nedstrippa no-wave og robo-funk, og med spor av både funky house og minimal techno. (De to siste ser man kanskje ikke så ofte i samme setning.)
Uansett er det en generell grunnstemning, eller grunnholdning, som binder plata sammen; den nødvendigvis knappe tilnærminga til produksjonen bidrar nok til denne helheten.
Det er åpenbart mange referanser som kan legges til de mer generelle nevnt over; Metro Area, Rub n Tug, tidlig Lindstrøm, Richard Dorfmeisters herjinger i grenselandet dub og p-funk anno midten av nittitallet er bare et utvalg. Poenget er: «Salomé» er en mangslungen plate.
Det hele henger godt sammen, lydbildet er såpass konsistent, og er så smart tidsmaskinaktig at det føles veldig riktig - og ikke «riktig». Kort og godt: En drivende god house-plate, en imponerende solid debut. Det eneste jeg savner er et par låter som stikker seg enda mer fram enn høydepunktene gjør.
Høydepunkt: «Deep Breath»