- De som arbeidet for tyskerne på Værnes, gjorde en viktig innsats i kampen om Narvik, sier Karl H. Brox, Hermann Hansen og Knut Sivertsen.
De står bak boka «Bunkeren – Trondheim under hakekorset», der de tar for seg tyskernes høye aktivitet i Trondheim under andre verdenskrig. Boka blir utgitt tidlig i november, men Brox, Hansen og Sivertsen forteller om innholdet under Trondheim litteraturfest lørdag.
Også de yngre er formet av krigen
Utgangspunktet for boka er at tyskerne hadde store planer for Trondheim og at byen militært sett var deres viktigste i Norge under krigen. Så viktig var byen for tyskerne at de på byggearbeider og annen aktivitet brukte et beløp som i dagens kroneverdi tilsvarer 15-20 milliarder.
I forordet står det at «den lokale velviljen til a bistå okkupantene var betydelig».
NSB brukte slaver på Marienborg
Inntekten ble fordoblet
- Arbeidsledigheten var høy og lønningene lave. Tyskerne tilbød godt betalt arbeid, og folk ble oppfordret til å melde seg, sier de tre.
De gode arbeidsvilkårene førte til at gjennomsnittsinntekten i byen steg med 114 prosent i løpet av krigen. Det tilsvarende tallet i Oslo var 45 prosent, i Bergen 55 prosent.
Brox, Hansen og Sivertsen skriver i boka at bystyret i Trondheim enstemmig gikk inn for å samarbeide med tyskerne. Det ble vedtatt å opprette en instans med navnet Centralkomiteen som skulle organisere samarbeidet. «Ingen ga uttrykk for at det var andre måter å opptre på», heter det i boka.
En annonse med tittelen «Opprop til arbeidsvillige» kom på trykk i Adresseavisen allerede 19. april 1940: «Det sendes derfor til alle arbeidsvillige et opprop om snarest å stille seg til forføyning for nedenfornevnte Trondheimsfirmaer.»
Hastverk på Værnes
Lenger ned i annonsen ble Trondhjems Cementstøberi, Jernbeton og Betongbygg listet opp. Oppropet var signert Det tyske kommandantskap i Trondheim.
Arbeidsvillige trondhjemmere strømmet til. Tyskerne hadde det travelt med å bygge opp flyplassen på Værnes, som fikk en sentral rolle i luftkampene, blant annet under slaget om Narvik.
Få dager senere kom en kunngjøring om at tyskerne forlangte at det ble skaffet 2000 arbeidere til planeringsarbeid på Lade og Værnes. Ordfører Ivar Skjånes, fylkesmann Johan Cappelen og Centralkomiteens sekretær Andreas Claussen signerte.
Fikk ingen konsekvenser
- Én av dem som arbeidet for tyskerne på Værnes ble dømt etter krigen. Men for politikerne og næringslivsfolkene fikk samarbeidet ingen konsekvenser, forteller forfatterne.
I tillegg til ordføreren, fylkesmannen og Centralkomiteens sekretær, var byens rådmann, Oscar Christian Gundersen, også en sentral mann i samarbeidet. Han ble justisminister i Einar Gerhardsens andre regjering i 1945.
- Oliver Hansen Langeland, en ledende motstandsmann, skrev i ei bok etter krigen at myndighetene i Trondheim handlet på en måte som «objektivt sett var krigsforræderi». Han skrev to bøker, men myndighetene stoppet dem fordi de mente de var injurierende, sier de tre forfatterne.
I boka forteller de detaljert om alle sporene tyskerne har etterlatt seg i Trondheim. I tillegg til Dora bygget nazistene en rekke bunkere og militære installasjoner som fortsatt er godt synlige.
250 000 innbyggere
Adolf Hitler hadde planer om at Trondheim etter krigen skulle bli «Neu Drontheim», en by med 250 000 innbyggere ved Gaulas utløp. Hitlers arkitekt Albert Speer var sentral i planleggingen av den nye byen som skulle gjøre Singapore til en barneleke i sammenlikning.
- Trondheim var en av Europas best befestede byer under andre verdenskrig. Byen og regionen ble ansett som så viktig at i løpet av krigsårene var godt over 70 000 tyskere innom Midt-Norge for å tjenestegjøre, forteller Brox, Hansen og Sivertsen.
Boka de utgir inneholder en rekke bilder, mange av dem hentet fra Knut Sivertsens egen samling, som illustrerer tyskernes hektiske aktivitet i Trondheim.