Nok en hektisk musikkhelg i regi av Bylarm er over. Bransjefestivalen har gjennomgått mange endringer gjennom årene. Men i essens er det opplevelsen det samme. Mens du før måtte oppleve mange halvbra rockeband fra Vestlandet og Nord-Norge for hver genuint spennende nye artist, må du nå gjennom mange halvbra band fra England og Finland for hver genuint spennende nye artist.

Fortsatt er det et behov for å utrope Bylarm-vinnere når det hele er over. Dagspressen rapporterer ikke like utførlig om artistene som før. Det virker veldig lenge siden at papir- og nettaviser var fulle av konsertanmeldelser. I Bylarms første år var det viktig å være først ut med å utrope «Bylarm-vinnerne», å være den som ansporet plateselskap og talentspeidere til å oppsøke ferske artister og tilby fete kontrakter.

Slik er ikke tidene lenger. For at noen skal stå igjen om de sentrale artistene etter de siste festivalene, er det blitt etablert et knippe nye priser.

Den såkalte Forbilde-prisen ble etablert i fjor, og er et samarbeid mellom Norsk Tipping og Norsk musikkråd. Prisen deles ut på Bylarm, og skal gå til artister som er forbilder i sine nærområder, på grunn av sin musikalske dyktighet og dessuten også av noen mer diffuse årsaker. Mange artister har vært i bildet, et titalls artister ble nominert og etter årets første runde Bylarm-konserter ble fem vinnere kåret.

Det var RB-håpet Farida fra Gjøvik som vant hovedprisen på 100000 – mens Gundelach, Unnveig Aas, Whales & This Lake sammen med Frances Wave utgjorde de øvrige prisvinnere. De fikk 50000 kroner hver.

Prisene var ganske bra fordelt geografisk, og ganske bra fordelt sjangermessig. Både countrypop og synthpop var representert i tillegg til DJ-håpet Gundelach og rockebandet Frances Wave.

Jeg overvar Frances Waves «seiers-konsert» på trange Verkstedet tidlig fredag kveld, og det ble en glad og svett affære. Frances Wave er et klassisk skittent rockeband av en type det ikke finnes så mange av lenger. De er et lovende band, som fungerte mye bedre på denne konserten enn på Trondheim Calling for noen uker siden, men trenger nok en rekke spillejobber av denne typen før de virkelig er en konsertattraksjon. Det holder ikke å være flinke, hyggelige gutter når en spiller musikk som dette, da må publikum beseires på mer fryktinngytende vis!

Urørt-finalen er flyttet fra Trondheim til Oslo, en by som tok prisen hjem også i annen betydning. Den 20 år gamle Oslo-rapperen Cezinando vant finalen for sin personlige rap-stil og en god hovedlåt. Urørt-finalen ble grundig profilert gjennom hele Bylarm-helgen, men det er ennå usikkert om det å koble finalen til Bylarm og legge den i Oslo vil virke etter hensikten. Kanskje tvert imot. Det er mange som konkurrerer om oppmerksomheten.

Den største vinneren i Bylarm-helgen er den som faktisk var minst synlig. Phonofile Nordic Music Prize ble delt ut på Bylarm for sjette gang, og for første gang ble det en norsk vinner. Band Of Gold dro prisen i land, uka etter de hadde konsert i Trondheim. Dessverre var ikke Band Of Gold booket på Bylarm i år, og det ble lite oppmerksomhet på en såpass oppsiktsvekkende seier. Phonofile Nordic Music Prize burde ha potensial til å bli en like viktig pris for nordisk musikk som Nordisk råds litteraturpris er for nordisk skjønnlitteratur. Men vi er ikke der ennå, for å si det mildt.

Av personlige høydepunkt gjennom denne Bylarm-helgen vil jeg nevne Unnveig Aas og Gundelach, Ary og den unge bergenske alvorsmannen dePresno, klubbjazzprosjektet Fredfades & Kristoffer Eikrem og den danske luringen Wangel.