«Ultimatum» er andre bok i Anders de la Mottes serie fra Stockholms underverden, en thriller som innbrakte ham prisen for beste svenske kriminalroman i 2015.

Førstebetjent Julia Gabrielsson får en vanskelig sak i fanget - et lik blir funnet i Stockholms skjærgård, maltraktert til det ugjenkjennelige og nær sagt umulig å identifisere. I forrige roman mistet politimannen David Sarac nesten livet i et voldsomt oppgjør med kriminelle, og er nå tvangsinnlagt ved en psykiatrisk institusjon. Han vurderer å ta sitt eget liv, men får opplysninger om den forrige saken som gjør at han rømmer i et forsøk på å finne sannheten.

Gabrielsson får også en ny kollega, den mystiske Omar Amante, som er sønn av en framstående politiker. Sentral i handlingen er også justisminister Jesper Stenberg og ikke minst hans svigerfar, som i kulissene spiller et høyt politisk spill.

«Ultimatum» ligger nærmere thrilleren enn den rene politikrimmen, Jens Lapidus og Jo Nesbø er gode sammenligninger. Den virker å være designet for et internasjonalt marked, og her ligger fortellingens lille svakhet; den blir noe pregløs og skjematisk.

Men bevares. Her går det unna! Og spennende er den. Forfatteren serverer en fortelling man nødig legger fra seg, den har temperatur og tempo, spenningstoppene er mange, og da er jo en hel del av kriteriene for å gi seg i kast med en thriller på plass. De la Motte skriver også godt; dialogene er effektive og troverdige, miljøskildringene gode.

Persongalleriet skildres litt forutsigbart, eksempelvis er makteliten grenseløst sleipe og kyniske, men han skal ha pluss i margen for å skrive fram flere snarrådige og handlekraftige kvinneskikkelser enn hva vi er vant med innenfor thrillersjangeren.

«Ultimatum» kan trygt anbefales, og dette er en forfatter som ikke synes å ha spilt ut sine beste kort.

Anmeldt av ØRJAN GREIFF JOHNSEN