Noen av verdens fremste eksperter på pressehistorie er i Trondheim denne uken for å diskutere avismediets tidlige historie på 1600-og 1700-tallet. Det er forskningsgruppen «Enlightenment News» ved NTNU som star bak den internasjonale konferansen, og i samarbeid med Gunnerusbiblioteket har de laget en pressehistorisk utstilling, blant annet med det første originale nummeret av Adresseavisen fra 3. juli i 1767.
LES OGSÅ: Folk får fritt innsyn i Hannah Ryggens kjærlighetsbrev
Ny medieforskning
- Tanken med denne utstillingen er å gi publikum et historisk innblikk i den perioden da avisen for alvor ble etablert i Norge. Det er mye som skjer innenfor mediefeltet nå, og med nye digitale databaser er det mulig for forskere å finne ut ting som tidligere var vanskelig tilgjengelig, forteller Siv Gørild Brandtzæg som er forsker ved institutt for språk og litteratur ved NTNU.
Med utgangspunkt i at avismediet er i en radikal endring har forskningsgruppa sett på hvordan mediet oppsto og hvordan det har utviklet seg. Det er første gang de tidligste avisutgavene stilles ut og forskerteamet ved NTNU tror dette vil være interessant å se for medieforskere ellers i Europa.
LES OGSÅ: Landslova ut til folket
Den frie pressens fremvekst
- De første årene med Adresseavisen var det mye annonser, noe som også er spennende fordi vi da ser hva folk levde av og hva de var interessert i. Vi har også flere eksempler på at avisen forsøkte å drive folkeopplysning, at de prøvde å være vitenskapelige, sier Marius W. Haugen som er førstebibliotekar ved NTNU, universitetsbiblioteket. Avisene hadde ikke lov til å publisere nyheter i politisk forstand, og nyheter fra utlandet kom gjerne i brevs form, tilsendt fra handelsmenn eller ambassadører. De var ofte basert på rykter om hva som hadde skjedd på kontinentet, ifølge forskerne.
Mest akademisk
- Det vi kan si generelt om lokalavisene var at de ikke var så veldig opptatt av lokale nyheter. De fikk man gjennom de gamle kanalene, på muntlig vis, via naboene eller andre. Derfor inneholdt Adresseavisen mest utenlandsreportasjer, eller nyheter fra hovedstaden, sier Paul Goring, professor ved institutt for språk og litteratur.
- Det som skilte Adresseavisen fra andre aviser var at de gjerne hadde en del akademisk stoff som reflekterte stillingen til Vitenskapsselskapet i Trondheim. Bergensavisen holdt seg stort sett til annonser, Osloavisene hadde noe mer variasjon, mens tyngden til Adresseavisen var det akademiske innholdet, forteller Haugen.
LES OGSÅ: Helgas største kulturhappenings
Papir fortsatt
- Hvor lenge tror dere vi vil ha papiravis?
- Jeg tror vi kommer til å ha papiravis i veldig mange år fortsatt, men kanskje i annen form, at det får en ny funksjon. Mesteparten av nyhetene vil komme via nettet, tv og radio, men avisen kommer ikke til å forsvinne i vår tid, sier Goring.
- Når det skjer et paradigmeskiftet, altså en endring fra et format til et annet, da blir vi veldig opptatt av det formatet som er. Derfor ønsker vi å vise frem papirutgaven nå fordi vi tror det vil skje en stor endring. Men historien har jo også vist at disse endringene tar kjempelang tid, sier Brandtzæg.
- Det er jo heller ikke så mange medieformer som har forsvunnet, det er vel heller sånn at vi får en ekstra, vi får noen i tillegg, supplerer Goring.
LES OGSÅ: Slik opplevde trondhjemmerne krigen
250 år i samtiden
Historiker og journalist Per Christiansen skriver bok om Adresseavisen i anledning 250-års jubileet i 2017. Han har vært opptatt av å vise hva Adresseavisen har presentert av sin samtid.
- Jeg ønsker å vise hva Adresseavisen har vært, og at den hele tiden har vært et samtidsuttrykk. På den måten har jeg satt fremstillingen inn i en historisk sammenheng, sier Christiansen som forsøker å gi et bilde av hvordan samtiden beskrives og tolkes, og hva det er av virkeligheten rundt oss vi velger å legge vekt på.
- Dette har alltid vært en del av pressens dilemma, og en såpass stor avis som Adresseavisen har jo gjenspeilt vesentlige sider av det som har skjedd lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Boken lanseres høsten 2016, i god tid før jubileumsåret.
