Sammen med Henning Sommerro og John Pål Inderberg toppet han et program som traff de fleste med både spøk og alvor.

Tonen var perfekt, for bak hele Vårsøghelga ligger Hans Hyldbakk-tradisjonen, slik den nå videreføres med Henning Sommerro som kunstnerisk leder. I Hyldbakks univers vanket det mangt et alvorsord, men han nådde kanskje enda flere med sine tanker når han var i det muntre hjørne. Mens han ennå kunne delta på Kleivakveldene, falt det ofte sarkastiske kommentarer fra hovedpersonen.

På Kleiva hadde Hans Hyldbakk sin skrivestue; han var plassert midt i en natur han satte høyt, han hadde oversikt, her kunne han trekke seg tilbake, leke sjølironisk med tanker om at han var monarken med ansvar for sine undersåtter. I dag er Kleiva museum, men monarken sjøl ville sikkert ha satt pris på at folk strømmer til på Kleivakvelden  hvert år under Våsøghelga.

- Det hendte han var bitter; han følte at han aldri ble godtatt som «skikkelig forfatter», sier Henning Sommerro. Hyldbakk hadde sendt både dikt og romaner til forlag i Oslo, men han ble ikke godtatt. Da kunne han finne på å si: Teater og romana e bære toill!

Men Hans Hyldbakk fant sin plass – som lokalhistoriker og - som spaltist i avisa Driva, hvor hans Kleivabrev i mange år var toppstoff. Og selv om ikke alle kunne godta hans kontroversielle holdninger, kom anerkjennelsen fra publikum landet over etter hvert som tekstene hans nådde ut sammen med Henning Sommerros melodier.

Forfatter Ingrid Storholmen brukte uttrykket minnekraft da hun i ble presentert i lørdagens Boksøg i samtale med Svein Sæter om romanen «Her lå Tirpitz». – Det enorme slagskipet Tirpitz lå i trange Fættenfjorden i lang tid under krigen; det preget hele området. Og senere etterlater det seg – gjennom utsagn og fortellinger – en minnekraft, som overfører situasjonen til nye generasjoner. Slik er det også med en kunstner og personlighet som Hans Hyldbakk: Han bodde og arbeidet på Kleiva i mange, mange år. Gjennom det han skrev og etterlot seg, får også Kleiva en minnekraft.

Og denne minnekraften er kjernen i arbeidet som viderefører  Hans Hyldbakks tanker og ideer blant annet gjennom Vårsøghelga. Den blir til gjennom det Vårsøgleiar Gerd Ingrid Kvendset kaller «ein massiv dugnad som er grunnmuren for eksistensen vår». Årets Vårsøghelg er den 20. i rekken, og tradisjonen blir sikkert ført videre. Tilslaget har denne gangen vært oppmuntrende, men så har man da også hatt et program som langt større kulturfestivaler har grunn til å være misunnelige på.

Fra Vårsøgkunstnaren Håkon Blekens utstilling til konserten med Nidarosdomens Guttekor i Stangvik kyrkje har innslagene hold høyt nivå. Og den velbrukte lille scena på Kleiva ble nok en kveld arena for inspirerte kunstnere, mens folk satt og sto oppover i lyngrabbene rundt tunet. Gruppa Fjord og Fjell slo an tonen, og operasangerinnen Isa Katharina Gericke stilte i glitrende grønn kjole og bemerket at hun trodde Kleivakongen ville ha satt pris på litt glamour. Vi tror nok monarken hadde hatt sans for både på glamouren og den temperamentsfulle sangen med Trygve Brøskes akkompagnement.

Hans Hyldbakks diktning er på mange måter en inspirasjon for etterkommerne i hans rike. Hvert år inspireres skoleelevene i Surnadal og nabokommunene til å sende inn dikt, og det viser seg at interessen er enorm. Tusenvis av dikt sendes inn, og under Svein Sæters ledelse samles et utvalg i bokform. Til årets Vårsøguke foreligger samling nummer to, «Nye dikt fra Vårsøglandet». Noen av bidragsyterne leste selv sine bidrag, mens Sæter bl.a. tok med et fra Vebjørn Sæterbø, 7. klasse Bæverfjord skule, 2011: «Bønn»: «Våren kjem, vinteren går/ det har den gjort i alle år./ No blir det fotball/ så da er det bare å be/ for at Molde skal rykke ned.»

Spennet er stort i Kleivakveldprogrammet, men det bindes sammen av Sommerro, som også dannet trio med Inderberg og Tellefsen. Sistnevnte virket litt engstelig for de to andres nokså uvørne introduksjoner og spurte før Ennio Morricones musikk til filmen The Mission:  - E vi enig om hvordan vi gjør det her nå da?

Selvsagt ble de enig og ga publikum en stor opplevelse, som tradisjonen tro ble rundet av med «Vårsøg».