Tenk sjæl - Ikke lytt til ekspertene, sier ekspertene.
Ikke hør på dem, sier karrièreekspert Thorleif Solstad og sikter til alle de andre ekspertene: Foreldre, studieveiledere, analytikere og andre autoriteter med sterke meninger om hvilken utdanning du bør velge.
- Ingen kan vite sikkert hvordan arbeidsmarkedet vil utvikle seg de neste årene. Derfor blir det totalt meningsløst å gi råd om hva arbeidslivet kommer til å kreve om fem eller ti år, mener Solstad.
Hans egne foreldre ville at sønnen skulle dra til Trondheim og bli ingeniør.
- Et yrke jeg overhodet ikke hadde noe forhold til! Jeg valgte å gjøre mine egne greier isteden.
I dag er han adm.dir. i Solstad-gruppen, som i ti år har spesialisert seg på karrièrerådgivning. Solstad har ett budskap til deg som skal velge utdanning:
- Tenk lyst, ikke lurt!
Nå må'ru finne ut hvem du er
Valgets kvaler skaper kø hos studieveiledere og karrièrerådgivere både i det offentlige og private. Hver vår, før søknadsfristen til Samordna opptak går ut, er pågangen særlig stor.
- Veldig mange tredjeklassinger kommer hit helt på tampen. De er usikre, vet ikke hva de skal studere, og trenger hjelp til å velge og finne ut hvem de er, sier Vibeke Schürch, daglig leder i karrièreveiledningsselskapet Emmali.
På denne tiden er ventetiden for veiledning dobbelt så lang som ellers i året hos karrièresenteret til Universitetet i Bergen.
- Vi er til for studentene i systemet og har stor pågang foran alle søknadsfrister, sier daglig leder Rønnaug Tveit.
- Hva råder dere dem til? Å følge hjertet eller hjernen, når de velger?
- Det er det vanskeligste spørsmålet av alle. Velger man bare etter fornuften, er det mange som ikke vil trives. Velger man kun etter lysten, kan det føre til et smalt studium. Da må man være klar over at det ikke fins så mange jobber etter studiet, sier Tveit.
- Velger mange feil?
- En del. De kan ha hørt for mye på far og mor. Eller har så gode karakterer at de føler at de bør velge prestisjestudier som medisin eller jus, mens de egentlig hadde trivdest bedre på en høgskole.
Tenke sjæl og mene
Karrièresenteret gir ikke råd, bare veiledning. Men mange kommer til studieveilederen for å få «en ferdig oppskrift», ifølge Tveit.
- Noe slikt fins ikke. Vi hjelper studentene med å finne svarene. Det endelige valget må de ta selv. Men det er grådig vanskelig for en nittenåring å følge magefølelsen og ta rett valg. Jeg skulle ønske veiledningen på videregående var langt bedre og grundigere.
Studieveiledning ved karrièresentrene på lærestedene er gratis. Går du til en privat aktør, må du betale. Ofte er det mor og far som betaler for timene hos Emmali.
- En fjerdedel hopper av høyere studier. Det er veldig mange, sier Schürch.
- Kan man unngå feilvalg ved å søke veiledning?
- Det hjelper i hvert fall på prosessen, slik at man ikke tar tilfeldige valg. Vi tar utgangspunkt i personlighet, interesser, verdier og evner, og anbefaler å velge utdanning ut fra disse fire. Men vi er veldig vare med å trekke valg over hodet på folk.
Du må starte sjæl
Solstad gjentar mantraet: «Tenk lyst, ikke lurt».
- Ikke bli ingeniør hvis du egentlig har lyst til å gå på Kunst- og håndverkskolen. Ikke begynn på Handelshøyskolen hvis du har mest lyst til å bli lærer, men føler at yrket har for lav status.
- Hva sier du til slike kunder?
- At selv om lønnsforskjellen er på 200.000 kroner er bare halvparten igjen når skatten er trukket - samt magesår og vantrivsel.
For deg som fremdeles er i tvil om hva du bør velge, har Solstad følgende tips.
- Diskuter med andre. Hva tror de at du har lyst til å gjøre når du blir stor? Deretter lukker du øynene. Tenk over om det høres artig ut. Det er ikke så farlig som du tror, trøster han. - Utdannelse kommer du til å fortsette med resten av livet. Tar du feil, har du de neste førti årene å reparere på. Det er ingen grunn til å miste nattesøvnen.