For to år siden gikk Den trønderske avdeling av Fortidsminneforeningen i gang med restaurering av den gamle gartneribygningen som ligger kloss inntil Ladestien.
– Dette har blitt det forbildeprosjektet vi håpet det skulle bli, sier Svein Rasmussen, en av foreningens ildsjeler i arbeidet.
Med et stort antall forbipasserende turgåere, har restaureringen av gartneriet fått stor oppmerksomhet, og mange har stoppet for å lese den informasjonen som Fortidsminneforeningen har satt opp eller for å snakke med håndverkere og frivillige som har vært i arbeid.
– Vi valgte denne bygningen ikke minst for den passet så godt som et informasjonssted for kulturminnevern, sier Rasmussen.
Herskapelig anlegg
Gartneriet var en del av den herskapelige Villa Smedstua. Eiendommen var på 1800-tallet eid av familien Lysholm, som fra slutten av 1700-tallet hadde drevet det store fabrikkanlegget Lysholmsminde i dette området ved sjøen. Den praktfulle villaen ble bygd i sveitserstil i 1880-årene, etter at en eldre hovedbygning var ødelagt i brann, og sto frem til 1958 da også denne bygningen brant ned. I dag er det bare gartneriet og et brønnhus som er igjen av det store bygningsanlegget.
– Vi regner med at gartneribygningen ble reist tidlig i 1880-årene, ettersom den første branntaksten er fra 1884. Gartneriet besto av den trebygningen som fortsatt står, samt en like lang, men noe lavere veksthusdel i glass på sørsiden. Vårt prosjekt går ut på å sette trebygningen i stand og samtidig finne mest mulig ut om den opprinnelige bruken av gartneriet, sier Rasmussen.
– Ved sammenligning med svenske gartnerier fra 1800-tallet, ser vi at dette har mange likhetstrekk, både i bygningsform, oppdeling i rom og med murte kanaler som ledet varmen rundt om i rommene og ut i veksthusdelen. I den gamle litteraturen fant vi en anbefaling om å vri gartneribygningen noen få grader mot vest, og til og med det stemmer her, forteller Rasmussen.
Privat nytte og glede
Et gartneri som dette hørte både i Sverige og Norge helst til et større privat hageanlegg og var anlagt for å forsyne husstanden med ulike nyttevekster og blomster, til dels av uvanlig og eksotisk art. I de gamle branntakstene står det at gartneriet hadde sjampinjongrom, og det antas at det ble dyrket druer her. Senere ble stedet overtatt av en handelsgartner, som brukte anlegget som det var, før det ble reist moderne veksthus på sørsiden i 1950-årene, brukt til gartneriet ble lagt ned i 60-årene.
Etter to år er det meste av det bygningsmessige arbeidet gjort ferdig. Sørveggen står imidlertid fortsatt nokså urørt.
– Dette er opprinnelig en innvendig vegg, med veksthuset i glass utenfor. Hva vi gjør med denne veggen er avhengig av om vi får reist et nytt veksthus, i hele eller deler av bygningens lengde, opplyser Rasmussen.
Den fremtidige bruken av gartneriet vil bli avgjort i samråd med kommunen, som er formell eier av bygningen. Med et elektrisk anlegg snart på plass vil huset både ha lys og varme, slik at det kan bli tatt i bruk til møtelokale etc.
– Rom nummer fire, lengst ut mot Ladestien kan, som opprinnelig, bli et kombinert lyst- og veksthus, der besøkende vil kunne nyte utsikten, plantene, kanskje også en kopp kaffe, sier Svein Rasmussen.
