Sjelden har en norsk film havnet i så massivt kritisk internasjonalt rampelys som Lars Klevbergs «Syria Hero Boy». Filmen som i ulike varianter har blitt sett av over åtte millioner mennesker på nett, ser ut som om den er filmet med mobiltelefon. Filmen viser dramatiske bilder av en gutt i åtteårsalderen som heltemodig redder sin søster fra snikskyttere. Den ble presentert som autentisk opptak fra Syria da den ble lagt ut på YouTube. I løpet av kort tid fikk filmen oppmerksomhet fra nyhetsmedier over hele verden, til viral spredning i en medievirkelighet hvor levende bilder med sterk historie spres som aldri før.
Etter at BBC i helga avslørte at «Syrian Hero Boy» slett ikke er en dokumentarfilm, men en film regissert av norske Lars Klevberg, innspilt på Malta, med støtte fra Norsk filminstitutt og Kulturrådet, har stemningen rundt filmen snudd kraftig, for å si det forsiktig. I flere internasjonale medier framstilles filmen nærmest som en statlig norsk propagandafilm for Nato, mot Assad-regimet. Sannsynligvis fordi statsstøtte til kulturprodukt som dette er vanskelig å forstå mange steder. Regissør, produsent, Norsk filminstitutt og Kulturrådet har alle beklaget filmens effekt.
Til filmmagasinet Rushprint har regissør og produsent forklart at deres intensjon var «å sette fokus på barn som ofre i krig». De forklarer videre: Som filmskapere har vi benyttet oss av tilgjengelige verktøy for iscenesetting og distribusjon av filmen, som ikke er nytt i kunst- eller mediesammenheng». Bare ta årets mest vellykkede virale kampanje til støtte for en sak, videoen «Run like a girl». Den fikk millioner av mennesker og det meste av medier til å spre en dokumentarisk film som egentlig var «content marketing» for et multinasjonalt selskap i hygieniske artikler for kvinner. Et av problemene til Klevbergs film er at det er mye farligere å selge krigsretorikk enn tamponger.
I den nye «Hunger Games»-filmen som har premiere fredag, er det krig. Opprørshelt Katniss Everdeen lar seg frakte til krigssonen sammen med et filmteam for å lage propagandafilm. «Vi hadde et håp om at en positiv vri ville skape en ny gnist i folks engasjement», forklarte de skandaliserte norske Syria-filmskaperne til Rushprint. Det ligner til forveksling opplegget i «Hunger Games». I en annen av ukens filmpremierer, «The Good Lie» får afrikanske flyktninger opplæring i amerikansk kultur. Gjennom romanen «Huckleberry Finn» lærer de hva «en god løgn» er. Som når Huck lyver og sier han ikke har sett en rømt slave, for å redde Jims skinn. En nobel løgn med andre ord.
Den norske Syria-filmen var ment som en god løgn, men har blitt en svært dårlig en. Fordi den gjør det farligere og vanskeligere for dem som setter seg i fare for å dokumentere vold og overgrep i konflikter rundt om i verden. Den ferske, Netflix-dokumentaren «E-Team» skildrer utrrykningsteam i Human Rights Watch på arbeid i Syria og Libya for å dokumentere overgrep og brudd på menneskerettigheter. Et av teammedlemmene som er med i filmen, er norske Ola Solvang. Til Rushprint sier han at «Syrian Hero Boy» bidrar til å så tvil om de ekte filmene fra konflikten. En av fotografene bak «E-Team» var James Foley. Han ble etterpå kidnappet og henrettet av IS. «E-team» er også en diskutabel film, men den viser hele tiden hvor den står. Noen ganger er fæl virkelighet viktigere enn god løgn.
