Det var en storesal fylt til randen som møtte de to meget frittalende komikerne Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne tirsdag kveld. De gjorde entre til Alina Devecerskis «Flytta på dej», en låt som kunne vært et mantra og en klubbsang for duoens fans.

For det er det som er hovedtanken i podkastprosjektet til Tusvik og Tønne: De skal vifte med illsinte og irettesettende pekefingre oppi ansiktet på maktfolk og kvinnefiendtlige mannemenn. De skal bygge, bygge og klatre, klatre opp, og de som ikke tror på likestilling, solidaritet og toleranse, kan bare flytte på seg.

«Tusvik og Tønne live» er først og fremst en happening for fansen deres, phungfolket. De to komikerne har skapt så mange såkalte «running gags» og «in jokes», at mange av poengene deres må virke meningsløse for utenforstående.

Dermed blir det blant annet snakk om hoppetiss, usynlige venner, prat om fedrene deres, gullkuk, og bilder og meldinger fra Thomas Stamnes.

Utenfor kontekst blir det nærmest meningsløst å gjengi det de to sier på scenen, men på finurlig vis blir Angela Merkel utseendemessig til en blanding av Erna Solberg, Trine Skei Grande og Vladimir Putin; Værnes blir til «fitteflyplass nummer én»; og Afrikastudiene på NTNU blir til en bachelor i AIDS.

Hvis du er lytter av podkasten og er til stede på showene, er dette veldig gøy.

Best er showet når Bonde Tusvik farer i vei med improvisasjoner og irritasjon.

Liveutgavene av «Tusvik og Tønne» er et relativt nytt påfunn. De ukentlige podkastene blir spilt inn i studio og er mer satiriske enn de mer fjasete livepodkastene. Dette gjør at studiopodkastene er de beste, mens liveshowene er de morsomste, oftest av det herlig hysteriske slaget.

Her dukker også tirsdagens store problem opp. «Tusvik og Tønne live» fungerte ganske godt så lenge det var fjas det handlet om, men når et lengre forsøk på satire over helerisaken ble kjørt i gang, falt det meste sammen. Da mistet duoen retning, energi og publikum.

De rev og rev og dro og dro ned det de hadde bygget opp.

De klarte ikke helt å hente det opp igjen, selv om det ble fleipet om Tromsøordføreren og Reidun Øygard, gitt tips om hvilken vei fingeren skal peke når den stikkes opp i en manns endetarm, og nipler ble sluppet fri.

Showet klokket inn på 98 minutter. Det var langt på overtid.

Omtrent som å ta en bachelor i AIDS på fem år.