Halvparten av de norske studentene vurderer å studere i utlandet. Likevel er Norge en sinke når det gjelder å utnytte utvekslingsprogrammet Erasmus.
Langt flere har muligheten til å gjøre som Eva Danielsen (27). Hun har byttet ut studenttilværelsen i Trondheim med hybel i Amsterdam, praksis på arkitektkontor og kveldsundervisning på Academie voor Bouwkunst.
Arkitektstudenten fra Kristiansand er en av rundt 1400 norske studenter på Erasmus-utveksling i Europa. Om Stian Hofslett Thowsen ved Senter for Internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) ikke akkurat kaster Erasmus-stipendene etter studentene, ønsker han seg flere søknader.
– Som Erasmus-student får du et stipend på rundt 2500 kroner måneden, i tillegg til vanlig utenlandsstøtte fra Lånekassen. Og alt blir ordnet for deg. Gjennom avtaler med utdanningsinstitusjonene er du sikret at studiet ute inngår i utdannelsen du tar hjemme, sier han.
Utferdstrang
For Eva var det tidlig klart at hun ville ta en periode i utlandet.
– Jeg ville til en litt større by. Ved Academie voor Bouwkunst foregår mesteparten av undervisningen på engelsk. Dessuten utdanner de både landskapsarkitekter, byplanleggere og arkitekter. Den kombinasjonen er annerledes enn i Trondheim, sier hun.
Mens studentene ved NTNU har praksis i sommerferien, er den ved akademiet i Amsterdam lagt inn som en obligatorisk del av studiet. Derfor sitter Eva på dagtid og jobber med en kirke som skal bygges om til barnehage og SFO, godt veiledet av arkitekt Saskia van der Veen.
– Mange av studentene sliter med å finne praksisplass. Jeg var heldig. Hybelvertinnen min satte meg i kontakt med en av arkitektene her, forteller Eva. Saskia, på sin side, sier:
– Vi er veldig glad for å ha Eva her. .
Når Eva forlater kontoret, er det bare noen timer til kveldsundervisningen starter på akademiet. En rask kopp suppe på en kafé i nabolaget, deretter en trikketur til den andre siden av Amsterdams sentrum. Dette er en av de sjeldne vintrene der snøen pynter trærne langs kanalene. Det er kaldt og glatt.
Iskald sykkelby
– Vanligvis sykler jeg. Hele infrastrukturen her er lagt til rette for sykling. Men syklene stjeles. Du må ha låser som koster mer enn sykkelen, forteller hun.
Da hun søkte om Erasmus-opphold, var det midt i den hektiske eksamenstiden.
– Men jeg fikk god hjelp av internasjonal avdeling ved NTNU.
I motsetning til mange andre utdanningsinstitusjoner i Erasmus-systemet har ikke Academie voor Bouwkunst egne studentboliger.
– De første ukene bodde jeg på et kristent hostel, på sovesal med 18 andre. Men gjennom en annonse fikk jeg tak i hybel, sier Eva.
Der deler hun kjøkken og bad med vertinnen.
– Det er litt uvant. I Trondheim leier jeg av en venninne som eier en leilighet, sier Eva.
Levende arkitekturby
Hun er født og oppvokst i Kristiansand, og opplever Amsterdam som mer levende enn både hjembyen og studiebyen.
– Arkitekturmessig er byen veldig interessant. Den er jo bygd på vannet. Her kryr det av kafeer og utenlandske butikker. Folk lever liksom mer livet her, og stemningen er avslappet. Du ser foreldre sykle med ungene sine i en henger foran, på en diger skinnfell. De koser seg – uten hjelm. Det ville neppe skjedd i Norge.
Når Eva kommer inn på kantinen i akademiet, er det hei på deg til Kari fra Finland, Jerome fra Belgia og Benedicte fra Luxemburg.
– Jeg er blitt best kjent med de andre Erasmus-studentene. Vi ble plassert i en klasse for seg. Det var vi misfornøyd med, og vi sa fra. Nå skal vi fordeles blant de nederlandske studentene.
Undervisningen er mindre skole- og teoribasert enn ved NTNU.
– Vi jobber med prosjekter, i små grupper med to lærere. De jobber selv som arkitekter, og pusher oss til stadig å finne nye løsninger. Vi diskuterer og prøver ut ulike muligheter. Og samarbeidet med studenter fra andre land gir et stort faglig utbytte.
Realisere gnisten
Studmag-undersøkelsen viser at 13 prosent har studert i utlandet – færre enn i 2007 og 2008. Men andelen som vurderer å studere ute er økende.
– Også våre undersøkelser viser en lignende tendens. Vi er opptatt av at studentene skal realisere gnisten som de har i seg, sier Stian Thowsen ved SUI.
Mens sør-europeiske studenter kjemper om Erasmus-stipendene, er det i Norge rom for å sende ut langt flere.
– Trenden er nå at mange studenter velger mer fjerntliggende land og kontinenter, for eksempel Nord-Amerika eller Australia. Afrika er også i sterk vekst. Vi jobber med å fortelle studentene at Europa ikke er ett land, men et allsidig kontinent med mange ulike utdanningsinstitusjoner og muligheter. Og en helgetur til Praha er noe helt annet enn å studere og leve der i ett eller to semestre, sier Stian Thowsen.
Han ser også fordeler med å ta en del av studiet i utlandet – fremfor hele studiet.
– De fleste vender jo hjem for å finne seg jobb. Da kan manglende nettverk være et problem. Arbeidsgiverne har ofte heller ikke så god kjennskap til den utenlandske institusjonen du har studert ved. Tar du en del av studiet ute, som gjennom Erasmus-ordningen, får du både et utenlandsopphold og en kvalitetssikret, norsk grad, siert Stian Thowsen.
Fullfører ved NTNU
Eva Danielsen er glad hun søkte om utenlandsopphold.
– Å studere i Amsterdam er kjempespennende. Jeg lærer mye av å oppleve andre måter å gjøre tingene på. Samtidig knytter jeg verdifulle kontakter. Hva det betyr yrkesmessig i fremtiden, vet jeg ikke nå. Men jeg vil i hvert fall ha venner å besøke når jeg reiser i Europa, sier hun.
– Har du tenkt å jobbe i utlandet som ferdig arkitekt?
– Når jeg kommer hjem til sommeren, skal jeg fullføre mastergraden i arkitektur ved NTNU. Lenger frem har jeg ikke tenkt. Men senere utenlandsopphold er ikke umulig, sier Eva Danielsen.
