Ann Meritta Rajan går i 3. klasse ved Dønski videregående i Bærum. Når hun er ferdig med skolen, skal hun til Trondheim for å studere. Interessen går i retning av teknologi og realfag.
– Du som er så glad i matte, bør ta kommunikasjonsteknologi, sier Sania Akthar, mens hun hjelper Ann med å sette sammen en datamaskin på it-camp i regi av NTNU.
Aktar har snart et år bak seg ved NTNU. At hun endte her, skyldes for en stor del lærerne i videregående.
– Jeg gikk på samme skole som Ann. Der blir du motivert til å ta fysikk og matte. Lærerne har sykt mye å si. En av dem var selv sivilingeniør herfra, sier Sania.
Flere jenter søker
Det er andre gang NTNU inviterer jenter i alderen 17 til 19 år til it-camp. De femti deltakerne er valgt ut blant 300 søkere, og i løpet av tre dager designer de dataprogram, studerer 3D-film og prøver seg som kirurg med en datasimulator..
Med campen ønsker NTNU å vise at IT ikke er noe for sære nerder, men tvert imot handler mye om samarbeid og god kommunikasjon mellom mennesker. Tiltaket har gitt resultater. Mens det før var rundt tre prosent jenter på datastudiene, var det mellom 10 og 11 prosent som begynte i fjor.
En av dem er Mirna Besirovic fra Kongsberg. Hun går 1. klasse på datateknikk ved NTNU, og forteller jentene fra videregående om programmeringsfag, om et spill de utvikler der de skal få en mann til å hente noe, om fysikk og matte og obligatoriske øvinger. Uten at et tilstrekkelig antall er levert, kan du ikke gå opp til eksamen.
Men det en fordel, mener Mirna. – Du blir tvunget til å gjøre ting.
Tett samarbeid
Hun legger ikke skjul på at studiet krever hard jobbing.
– Vi samarbeider om øvingene. Det er så fint her på Gløshaugen, at det alltid er et rom der vi kan slå oss ned. Vi diskuterer og lærer av hverandre. Vi jentene har vår egen datasal, og vi samles ofte til lunsj. Men guttene er også greie. Her er du sikret å få venner, sier hun.
Med en mastergrad i datateknikk, informatikk eller kommunikasjonsteknologi er jentene også sikret en morsom og spennende jobb, ifølge prosjektleder Nina Kotte.
– Mange av våre studenter får jobb som programmerere eller systemutviklere. De utvikler eller tilpasser programmer andre skal bruke. Noen går inn i hardwarebransjen og konstruerer for eksempel større og kjappere datamaskiner. Andre igjen jobber med datasikkerhet og kryptering, eller innenfor feltet helse og informatikk. Mulighetene er mange, sier Kotte.
- Men hvorfor virker datafag i utgangspunktet så lite fristende på jenter?
- Folk tenker fort på dataspill, tror Sania. – Det er noe som forbindes med gutter.
Navnet påvirker
Også navnene på fagene har noe å si, mener andreårsstudenten Ingvild Indrebø fra Bergen.
- Det er typisk at det mest populære datafaget blant jenter kommunikasjonsteknologi. Teknikk forbindes med gutter. Du ser det også på andre fag. Produktutvikling høres mer fristende ut enn maskin, og energi og miljø er et mer jentevennlig navn enn elektro. Men det er nesten litt flaut at det er slik, sier Ingvild Indrebø.
