Selv troner han helt på toppen med «Snöharpan» i sin første uke.
Sammen med Margaret Berger, som fikk «Pretty Scary, Silver Fairy» trygt plassert på andreplass, tar han teten på en sterkt trønderdominert Trøndertopp. På tredjeplass finner vi jazzlinje-utdannede Kristin Asbjørnsen. Askil Holm, Hopalong Knut og Johndoe er alle inne på topp ti. I tillegg har vi Sie Gubba, Solveig Slettahjel og DumDum Boys inne blant de tyve mest solgte albumene i forrige uke.- Dette er helt herlig, og har vel bare med kvalitet og gjøre, halvveis ler, halvveis hoster en influensapreget Åge Aleksandersen. - Det er noe med miljøet som gjør at det er store sjanser for at ting skal kommer fra Trondheim, og spesielt snedig er det at unge folk markerer seg. Jeg må si jeg ble litt glad da jeg hørte Margarets singel på radioen, det er en flott låt, skryter han.
Håpet på 10 000, runder 25 000
Det hjelper selvsagt også på humøret at han suser rett inn på første plass på Trøndertoppen, og femteplass på VG-lista, med «Snøharpan».- Jeg er ganske overrasket over det, egentlig. Jeg hadde, i svake øyeblikk, håpet på å selge 10 000. Nå er vi på god vei mot 25 000, og går inn på femteplass på VG-lista. Det er et såpass spesielt prosjekt, at jeg ikke kunne bruke noe av det jeg visste fra før for å ane hvordan den skulle selge, forklarer Åge, som hevder han ikke var ekstra spent på kritikkene denne gangen, selv om «Snöharpan» har vært et spesielt prosjekt for ham.- Nei, jeg hadde ryddet bordet veldig. Jeg har sørget for å kunne si «Vel, slik var det tenkt, og slik er det blitt». Og det er interessant at de virkelig flotte anmeldelsene forholder seg til den platen jeg faktisk har laget, mens de som er misfornøyde snakker om den platen jeg burde laget, sier han mildt irettesettende overfor kritikerstanden. Før han lattermildt utpeker noe nytt å feire.- Jeg fikk jo en sekser av Bergens Tidende, det er jo en merkedag for en gammel trønder. Den dagen skal feires hvert år fra nå av!
Glad for å bli tatt alvorlig
Lørdag stilte Åge på Solsiden for platesignering og minikonsert. Det ble en sterk opplevelse for flere av de tilstedeværende, sier rapportene. Tårer skal ha blitt felt.- Det var egentlig ikke verre enn at vi var tre mann som spilte noen sanger. Men det er noe med de ordene til Dan Anderson. Har du på deg den antenna, da rører de ved deg. Og jeg må si, det er spesielt at ei såpass smal plate blir tatt alvorlig. Å gi ut ei plate i 2006, der tittelsporet er ti minutter langt, det er ikke akkurat radiovennlig, humrer han.
