Cd Casiokids: AABENBARINGEN OVER AASKAMMEN
På papiret er Casiokids ganske tro mot sine tidligere manifestasjoner: Dubbassen bygger under afropop, elektropop og indierock, og vokalføringen er fortsatt inderlig naiv. Men denne plata er både mer og mindre enn dette.
Mindre, fordi den mest nesegruse dyrkingen av lekne innfall er borte, og med det eroderes det befriende, barnlige særpreget som kler bandnavnet så godt. Mer, fordi musikken på mange områder er langt mer velutviklet. Casiokids har kommet langt i å skape et helstøpt lydbilde som de eier.
De nevnte referansene parres med en tydeligere flørt med postrockfraser, og ikke minst 70-talls synth-psykedelia (i slekt med tidlig Air) - for eksempel på «Dr. Tarzan Monsoon» og «Elefantenes hemmelige gravplass». Sistnevnte er forøvrig en helstøpt indiepoplåt, som står som en påle på universelt grunnlag. Casiokids åpner også døra enda mer mot indierock enn tidligere («Dresinen» serveres med et Kaizers Orchestra-aktig riff, av alle ting), uten at det ødelegger helheten.
Det skal sies at «Aabenbaringen» mangler en åpenbar stomper, en «Finn Bikkjen II», og trøkket er generelt dratt litt ned. Det tas igjen ved at så godt som alle låtene hever seg mange hakk ved tredje og fjerde lytt. At casiokidsa begår stemmeskifte og hopper litt mindre i sofaen må vi tåle.
Høydepunkt: «Elefantenes hemmelige gravplass»
Anmeldt av MAGNE GISVOLD
