– Jeg synes det er trist, sier Cathrine Hovdahl Vik, kunstnerisk leder for Kjøpmannsgata ung kunst, K.U.K.

To uavhengige rapporter har konkludert med at det å bygge nytt på Leüthenhaven er den beste løsningen for det nye museet for kunst og form i Trondheim. Både Museene i Sør-Trøndelag, Mist, og Trondheim kommune og Trøndelag Fylkeskommune ønsker å få de to museene Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Trondheim kunstmuseum under samme tak.

Men debatten ruller videre, for meningene er mange. Og en politisk beslutning om retningsvalg vil trolig skje før sommerferien.

Styret i Museene i Sør-Trøndelag, Mist, skriver i en pressemelding at de støtter anbefalingen om et samlet nybygg lokalisert på Leütenhaven og mener konseptvalgutredningen for «Nytt museum for kunst og form i Trondheim» legger til grunn et godt ambisjonsnivå for museene i et langsiktig perspektiv. Foto: Morten Antonsen

Mye fokus på bygg

– Jeg synes de skal utvikle de gamle byggene der de er i dag. Det blir for mye fokus på innpakningen slik det ligger an til nå. Hvis det hadde vært i dag de skulle ha tatt beslutninger om nytt Nasjonalmuseum og Munchmuseum, så tror jeg det ville ha blitt andre valg også der, sier Hovdahl Vik.

Hun er ikke i tvil om at det er behov for store utbedringer og utvidelser ved begge de to museumsbyggene. Men hun mener det ligger mange muligheter i å bygge ut og utvikle dem.

– Når det gjelder behovet for mer plass så frigjøres det jo masse plass ved å legge magasinene utenom selve museet, mener Cathrine Hovdahl Vik. Foto: Morten Antonsen

– Det må jo gjøres utbedringer uansett, for etterbruk av disse byggene.

– Hva tenker du må til for å få den funksjonaliteten de trenger?

– Jeg kjenner Kunstmuseet best og dette museet har utrolig fine utstillingsrom. Ta vare på dem, de er bygd for billedkunst, men bygg på. De trenger andre fasiliteter i tillegg, sier Hovdahl Vik, som tidligere har vært kurator ved Trondheim kunstmuseum.

Kunstlederen mener formidlingsdelen, eksempelvis med verksteder for barn, kunne ha vært løst med et tilbygg. Behovet for mer plass til innlasting av kunst lar seg også løse ved å bygge oppover eller grave seg ned, mener hun.

– Jeg tror ikke driftsbudsjettet kommer til å øke selv om vi får større utstillingsarealer for kunst. Det handler om å fylle de rommene de har.

– Mange, deriblant Riksantikvaren, har hatt innvendinger mot å bygge på Kunstmuseet i retning Nidarosdomen?

– Ja, men det er mulig å bygge mot Trondhjems Kunstforening. Det har vært mye snakk om den grønne siktlinja fra Prinsensgate til Domkirken, og det er fullt mulig å for eksempel lage en innglassert hage som sikrer en fortsatt grønn passasje.

Elisabeth Høsflot Klæbo og Cathrine Hovdahl Vik mener det er langt viktigere å diskutere innholdet i det nye museet for kunst og form enn bare hvor det skal ligge. Foto: Morten Antonsen

– Best for miljøet og fremtiden

Hovdahl Vik er overbevist om at det vil være best både av miljøhensyn og med tanke på den kunsthistoriske kontinuiteten å utvikle de gamle museumsbyggene fremfor å bygge nytt.

– Bruk masse penger på de byggene vi har, både Kunstmuseet og Kunstindustrimuseet.

– Men det må ikke bli som et spareprosjekt istedenfor nybygg. Det må gjøres ordentlig, spennende og varig.

– Hva mener du vi oppnår da?

– De har begge flotte plasseringer i byen, og vi beholder to tydelige stemmer fra to institusjoner. Kunsten er marginalisert nok som den er, så å slå sammen to viktige stemmer, synes jeg er skummelt. De kan jo samarbeide, selv om de ikke er under samme tak.

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Trondheim kunstmuseum kan jo samarbeide selv om de ikke ligger unner samme tak, mener Cathrine Hovdahl Vik. Foto: Morten Antonsen

– Men fleksibiliteten er langt større og bedre ved å bygge nytt, slår konseptvalgutredningen fast. Hva tenker du om det?

– Det er et miniformat å sammenligne dette med K.U.K., men her har vi jo bevart det gamle bygget, og bygd nytt i tilknytning til det som sto her fra før. Fint å bygge nytt, men det er jo veldig flott med den gamle delen også. Det gir en helt egen atmosfære at den er med.

Med dagens teknologi tror hun det lar seg gjøre å løse det meste, også i da gamle museumsbyggene. Hun trekker frem at Posten Moderne gjør det slik. De beholder det gamle huset og utvikler det til å bli et moderne og fremtidsrettet museum.

– Bærekraft er kjempeviktig, og da må vi heller utvikle den bygningsmassen vi har, sier Cathrine Hovdahl Vik. Foto: Morten Antonsen

– Hva synes du om det nye Nasjonalmuseet?

– Det er utrolig flott, ingen tvil om det. Men det er jo ikke nok å bare ha en dag der. Så for min del kunne det godt ha vært splittet opp i to bygg. Vi trenger absolutt ikke et kunstmuseum og et kunstindustrimuseum i ett og samme bygg.

– Men for kunsten sin del, og for publikum, hvor tror du det vil blomstre mest, i et splitter nytt museum, eller i rehabiliterte bygg der de er i dag?

– Der de er i dag. Tenk deg for en revitalisering det blir å få fikset opp og bygd ut for de behovene som er der. Det er ikke sidrumpa å transformere noe gammelt til noe nytt og unikt.

- Kan politikere beslutte at det skal bygges et nytt museum uten at etterbruken av de gamle byggene er klare, spør Elisabeth Høsflot Klæbo og Cathrine Hovdahl Vik. Foto: Morten Antonsen

– Har begynt i feil ende

Elisabeth Høsflot Klæbo, daglig leder for K.U.K., savner en plan for etterbruken av de eksisterende byggene. Og hun er langt fra trygg på at en sammenslåing av de to fagfeltene, billedkunst og kunsthåndverk, er det beste for begge to.

– Jeg føler at de har begynt i feil ende.

– Først må en vel finne ut om det er et «ekteskap» som kan fungere, og deretter om det er en god ide og flytte sammen, sier Høsflot Klæbo.

– Det har vært en litt underlig tilnærming i denne museumsdebatten, sier Elisabeth Høsflot Klæbo Foto: Morten Antonsen

– Hvorfor er vi så redde for tradisjoner? Og hvorfor må alt være nytt når vi har hatt en sterk kunstscene i generasjoner? Kan vi ikke bygge videre på det vi har fremfor å fjerne oss fra Nidarosdomen og arbeidet som gjøres der, spør Hovdahl Vik, og fortsetter.

– Vi har en aktiv kunstforening, kunstskole, kunstakademi, og arkitekturutdanning. Vi må slå ring om den kulturelle identiteten vi har, og det er jo ikke provinsielt om vi ikke har et nytt og fancy museumsbygg.

Elisabeth Høsflot Klæbo og Cathrine Hovdahl Vik er mest skeptisk til sammenslåingen av de to museene Kunstindustrimuseet og Kunstmuseet, og lurer på hvor vellykket det har vært i Oslo. Foto: Morten Antonsen

Høsflot Klæbo synes det er vanskelig å ta et standpunkt i denne saken fordi hun føler det handler så mye om bygget.

– Hadde ikke tatt sjansen

– Jeg tror ikke jeg hadde tatt sjansen på å gå for et nytt bygg i dag når vi har to flotte bygg som kan transformeres, og vi er i det grønne skiftet.

– Og hvis jeg hadde vært politiker, og med bakgrunn i det jeg har lest, ville jeg synes det var vanskelig å ta en beslutning basert på det grunnlaget som ligger der nå.

Politikerne i Trondheim skal snart ta et retningsvalg for hvor det nye museet for kunst og form i Trondheim skal ligge. Foto: Morten Antonsen

– Det virker på meg som om det bare handler om nybygg eller ikke nytt bygg, men hvem har definert innholdet? Skal de bruke opp alle pengene på bygg og ikke få råd til drift, eller til å gjøre innkjøp av nye kunstverk?, spør K.U.K.-lederen.

Teatersjef Elisabeth Egseth Hansen ser det annerledes. Hun tror det er svært sannsynlig at det uansett kommer et nytt bygg på Leüthenhaven, og da mener hun det aller beste er at det kommer et kunstmuseum der.

– Denne plassen ved siden av Trøndelag Teater har vært et sted for biler og busser i nærmere 50 år. Vi døpte foajeen vår «Teatergata» i forbindelse med ombyggingen i 2019. Den var opprinnelig tegnet som en snarvei gjennom teateret og ut til Leüthenhaven. Men det er jo ingen snarvei til noe, sier hun.

– Da den nye delen av Trøndelag Teater ble bygget i 1997 tegnet arkitekten inn foajeen som en gangpassasje fra Prinsensgate til Leüthenhaven, forteller Elisabeth Egseth Hansen. Hun savner et vitaliserende uteområde ved teateret. Foto: Morten Antonsen

– Med tanke på byrom ville det vært så fint om teatergata kom ut på et kulturkvartal med Trøndelag Teater, Vitenskapsmuseet og et kunstmuseum.

Hun kjente seg godt igjen i mange av argumentene som Marianne Skjulhaug, dekan ved NTNU, kom med i et intervju i Adresseavisen for et par uker siden. Spesielt det å lage åpne og tilgjengelige kunstinstitusjoner som det er lett for publikum å besøke.

– Trøndelag Teater har også planer om utbygging mot Leüthenhaven med blant annet scene og uteservering. Og da tenker jeg at en sånn sameksistens vil bli et løft for hele byen.

– Det er mye nyskaping i kunstmiljøet, og det bobler innen scenekunsten og innen musikk.

– Så jeg tror vi må våge å tenke stort, være visjonære og utnytte og anerkjenne den «indrefileten» denne plassen er.

Vil ha levende byrom

Hun mener det vil være et stort tap for byen dersom det skulle ende opp med å bli leiligheter eller kontorbygg på Leüthenhaven, og sikter til at det er den siste store plassen vi har i Trondheim.

– Å gjøre Leüthenhaven til et offentlig møterom er en styrking av fellesskapet og en styrking av demokratiet, mener teatersjefen. Foto: Morten Antonsen

– Og det vil kle Trondheim godt med tanke på det sosiale aspektet. Det handler om å anerkjenne Trondheim som en kunst- og kulturby, og et kunstmuseum vil styrke Leüthenhaven og fremme et inkluderende kunst- og kulturliv, sier Egseth Hansen.

Nylig ble Trøndelag Teaters gamle fasade pusset opp, men det ligger fortsatt ut mot en trafikkert Prinsensgate, påpeker teatersjef Elisabeth Egseth Hansen. De gleder seg til å få et uterom foran teateret som kan bli et møtested før publikum skal inn i teateret. Foto: Morten Antonsen

-Kunst og kultur er bærekraftig

– Hva tenker du om bærekraftaspektet i det å bygge nytt fremfor å utvikle og bevare de byggene vi har?

– Det å satse på kunst og kultur er jo bærekraftig i seg selv.

– Det handler om å satse på mennesker og fremtiden, det er også et bærekraftperspektiv vi må ivareta.

– Kunst- og kulturopplevelser er et alternativ til økende privat forbruk og en forutsetning for dannelse og økt kunnskap for alle. Det er en investering i demokratiet. Mer bærekraftig blir det ikke.

– Hva med klimaavtrykket, mange er opptatt av det grønne skiftet og at det gjør det vanskelig å forsvare et nybygg?

– Hvis alternativet er at det ikke skal bygges på Leüthenhaven, men bli en park, er jeg enig i dette perspektivet. Men jeg tror det blir bygd noe her uansett. Og da tenker jeg at et kunstmuseum er en god prioritering.

– Jeg tror muligheten for et godt, felles uteareal er mye større om det bygges et kunstmuseum her, enn om det blir boliger, sier Egseth Hansen.

Trøndelag Teater består av det gamle bygget fra 1816 sammen med det nye bygget som åpnet i 1997. Foto: Morten Antonsen