– Det var ikke så dramatisk å bli oppsagt. Dramatikken kom da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober og vi fikk vite hvor mye de kuttet i støtten til Rock City. Da lå jeg i fosterstilling i tre dager.
– Det var jævlig, sier Berre.
Det er få timer igjen til han og resten av D.D.E. går på scenen for å holde årets første julekonsert i kulturhuset i Namsos. Det er naturlig å tro at det har vært noen konflikter i et av landets mest suksessrike band opp gjennom årene, men det kan oppfattes som om fem år i Rock City har vært vel så turbulent som i et rockeband.
– Det har vært fem år med konflikter. I en eller annen retning. Det var ett år uten konflikter, og det var det året vi begynte, sier Berre, og viser til interne konflikter, maktkamper i musikkbransjen nasjonalt og store økonomiske utfordringer.
Møtt mye motstand
Muligheten for et påfyll er der. Nå ser en samlet kulturkomité på muligheten for å gi det nasjonale senteret for rock og pop et nytt mandat.
– Rock City kan ha en fremtid. Signalene fra kulturkomiteen er at de skal sjekke om det finnes et nytt mandat til oss. I tillegg til staten må også fylkeskommunen ta ballen. De bestilte et trønderrock-museum, det har vi levert, men de vil ikke betale for det, sier han.
Faglederen mener de ikke har hatt mulighet til å produsere mer enn det de har gjort. I 2011 bygde de Rock City-huset og laget utstilling, samtidig som de utviklet tiltak innenfor de rammene de ble gitt i mandatet. Så ble kassa tom, det var ikke penger til å starte andre prosjekt.
I tillegg til økonomiske utfordringer mener Berre de møtte sterk motstand fra andre organisasjoner i musikkbransjen.
– Vi har prøvd å samarbeide med de organisasjonene som er relevante for norsk pop og rock, men vi har ikke blitt tatt på alvor. Rock City fikk sitt mandat i 2007, det fikk ikke Brak i Bergen. Det falt dem tungt til brystet at mandatet havnet i en liten by på namdalskysten, sier Berre, som mener at Brak og Norske Konsertarrangører (tidligere Norsk Rockforbund) har drevet lobbyvirksomhet både i den gamle og nye regjeringen for å ødelegge for Rock City.
– Med den motstanden vi har møtt, har vi ikke hatt mulighet til å gjøre noe sammen med andre. Hadde vi ikke blitt utstøtt på denne måten, hadde vi kanskje ikke vært i den situasjonen vi er i dag, sier han.
– Ikke fiendtlig
– Wow, jeg har aldri hørt om at Brak har prøvd å få et nasjonalt mandat. Vi skal være et regionalt kompetansesenter og har aldri prøvd noe annet, sier daglig leder i Brak, Karen Sofie Sørensen.
– Vi har ikke hørt noe fra dem på lenge. Når vi har fått henvendelser har vi ikke avfeid noe, men de har ikke hatt prosjekter som har vært av nasjonal karakter, sier Sørensen, som forteller at hun har møtt Åsmund Prytz ved flere anledninger.
– Det har aldri vært noe fiendtlig tone mellom oss. Men når jeg er kritisk til deres rolle er det på vegne av våre medlemmer i musikkfeltet, at de ikke har sett noe nytte av dette nasjonale senteret. Vi kan ikke gjøre dette til en konflikt mellom Brak og Rock City, sier Sørensen.
Brak var Norges første regionale kompetansesenter for rytmisk musikk og ble startet i 1997.
Sørensen forteller at det konkret er to Rock City-prosjekter Brak har videreformidlet informasjon om, studietilbudet arrangementsledelse og bandkonkurransen Bandwagon.
– Vi har vært åpne for dette og alltid imøtekommende, men Bandwagon-arrangementene har vært koordinert veldig dårlig, mener Sørensen.
– Hvis de viser at de har gjennomføringsevne er vi selvfølgelig positive. Men når vi etter fire år ser at det har skjedd så lite, så må vi snakke på vegne av våre medlemmer og musikkbransjen nasjonalt. Når politikerne tror vi har et senter som utretter mye for næringen, er det viktig for oss å fortelle at det ikke er slik.
Brev til kulturkomiteen
Tirsdag sendte Brak et brev til kulturkomiteen der de advarer mot gi senteret nye nasjonale oppgaver. Brak mener Rock City ikke har forutsetningene for å kunne ta på seg et nytt mandat.
– Jeg sendte en e-post til politikerne i kulturkomiteen på Stortinget for å moderere det jeg uttalte til Dagbladet nylig. Jeg mener det er like mye et politisk ansvar. Det er de som har gitt et mandat som er vanskelig å oppfylle fordi behovet ikke kom fra musikkmiljøet selv. Sånn vi opplever det har statsstøtten gått til å dekke husleie, ikke det nasjonale mandatet. Det er ikke Rock City eller de som jobber der, men mandatet som er en stor utfordring., sier Sørensen.
«Vi håper dere vil gå i dialog med kulturbransjen selv (ikke organisasjoner og byråkrater, men utøverne og næringsaktørene) før dere tildeler Rock City noen nye oppgaver. Og at oppgavene blir oppnåelige og realistiske. Det finnes helt sikkert noen muligheter til å benytte huset til mange gode formål, men hvis det må følge nasjonale oppgaver med nasjonale midler til å dekke husleie kan det fremstå som konstruert», skriver Sørensen i brevet til kulturkomiteen på Stortinget.
– Rock City er blitt gitt oppgaver som de ikke har forutsetninger for å kunne oppfylle ved at de skulle drive et digert og kostbart hus i tillegg til å være nasjonalt ressurssenter. Kanskje er det årsaken til at de ikke har greid å oppfylle mandatet. Alle som jobber der har nok gjort sitt beste, og jeg forstår at Berre går i forsvarsposisjon, men jeg vet ikke om det gagner saken, sier Sørensen.
– Jeg tolker signalene fra Stortinget som positive med tanke på videre drift av Rock City, men 2015 blir et komplisert år. Andre aktører har ikke den unike infrastrukturen som ligger i Namsos, det tror jeg det er forståelse for i Stortinget. Jeg vet at det ble en trøblete oppstart for Rock City, men jeg mener vi har fått et bedre og bedre forhold til musikkaktører over hele landet. Vi har hatt en god dialog med Norsk Rockforbund, eller Norske Konsertarrangører som de heter nå, og vi har hatt en grei dialog med Brak også. De har kanskje vært litt mindre interessert i et samarbeid enn vi har vært, sier Åsmund Prytz, daglig leder i Rock City.
Vil fortsette
Til tross for år etter år på en konfliktfylt arbeidsplass, vil Eivind Berre være med videre om Rock City overlever.
– Jeg er sta, sikkert, ler han.
– Og ærekjær. Jeg har vært med på både opp- og nedturer i Rock City, og klarer nok ikke å hoppe av om jeg ikke må. Jeg vil være med videre og prøve å få skuta på rett kjøl – om stat og fylke er med. Er de ikke det, har jeg ikke noe valg. Da står jeg uten jobb 1. mars. Da er det slutt.
