En sammenligning av de tre siste studentundersøkelsene viser en tendens til at studentenes interesse for klimaspørsmål er dalende.
Siri Kalvig viser til en undersøkelse som Synovate og Cicero nylig har gjennomført. Den viser blant annet at svenskene i langt større grad tilskriver klimaendringene menneskelig aktivitet, og at de gjør noe med det.
Siden 1990 har svenskene klart å redusere sine klimautslipp med 9,1 prosent. Nordmennene har økt sine med 11. prosent.
– Jeg tror at summen av alle små bidrag betyr noe, og jeg tror at handlinger fører til holdninger. I Sverige har de en mye større klimaoptimisme, og vi har noe å lære, sier Siri Kalvig.
– Jeg tror mye av det vi ser skyldes naturens gang, sier Svenn Ove Edvardsen. Les flere studentreaksjoner her.
Skylder på politikere
Årsaken til at studenter er mindre opptatt av klimaspørsmål nå enn tidligere er sammensatt, mener professor Tore Furevik.
– Jeg tror det har gått opp for både studenter og store deler av befolkningen at klimaproblemene er både store og kompliserte. Forståelsen av problemene sammen med at politikerne gjør lite, skaper en pessimisme, sier Tore Furevik som er professor på Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, leder for Den nasjonale forskerskolen i klima og dessuten visedirektør for Bjerknessenteret for klimaforskning.
Enorme utfordringer
Han minner om realitetene. Klimagassutslippene må reduseres med 40 prosent innen år 2020, og i 2050 må de være helt borte dersom gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige mer enn to grader. Dette er grensen for når de virkelig skadelige klimaendringene inntreffer, som uhåndterlig ørkenspredning, havstigning og mulig uttørring av Amazonas.
– Utfordringene er enorme Pessimisme fører dessverre ofte til avmakt, sier Furevik.
Labert blant studentene
– Mitt inntrykk bekrefter at klimainteressen er synkende, sier Lars Arnesen. Han studerer arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen og er aktiv i Høyden studentlag av Naturvernforbundet og Natur og Ungdom. Studentlaget har omtrent 10 aktive medlemmer.
– I 2007 var det stor giv og Natur og Ungdom fikk mange nye medlemmer. Nå har engasjementet lagt seg. Den kalde vinteren i år har også gjort at noen avlyser klimakrisen. Ganske irriterende at været forveksles med klimaet, sier han mildt oppgitt.
Lite mediefokus
Arnesen tror grunnen kan være så enkel at klimakrisen har mindre fokus i media og at studenter generelt er mindre politisk engasjerte.
– I forkant av klimakonferansen i København var det stort fokus, men etter har det vært lite eller ingen interesse. Muligens fordi det ikke kom noe særlig ut av den konferansen, sier Tore Furevik.
