Så nært, men likevel så fjernt? Nei, med Færøyene er det visst heller motsatt, skal vi tro Lars Moa. Språk og lynne hos nordmenn og færøyinger ligger tett innpå hverandre. Det mener han å vite litt om, etter å ha hatt et nært forhold til færøysk samtidslitteratur siden den færøyske dikteren Rói Patursson vant Nordisk Råds litteraturpris i 1986.
Fisker og rabulist
Men Patursson har sluttet å skrive. For tiden er det Jóanes Nielsen som står i sentrum for Lars Moas interesse. De siste åra har Moa oversatt to diktsamlinger, og nå sist et skuespill av den 50 år gamle færøyske sjømannen, fiskeren og dikteren.
Moa beskriver ham som Færøyenes kanskje mest profilerte nålevende forfatter, og enslags lyrikkens grand old man. Men mange oppfatter ham fortsatt som den rabulist han iallfall var i unge år, ikke minst fordi han i sitt ønske om Færøyenes selvstendighet fra Danmark har forlatt den tradisjonelle nasjonalismen. Det blir mange
utrygge av, tror Lars Moa.
Det dikteriske uttrykket er heller ikke like velkjemmet. Han beveger seg smidig mellom høy og lav stil, og hva som helst kan være gjenstand for hans poesi, og han skriver kjærlighetsdikt til det kvinnelige
kjønnsorgan såvel som til årstidene og landskapet.
- De poetiske bildene hans og hans spesielle måte å uttrykke det færøyske på faller ikke i like god jord hos alle blant hans hjemlige publikum, sier Lars Moa, og forteller om pensjonistekteparet han traff da han bodde på Færøyene i høst. Da de hørte at han var der for å oversette Jóanes Nielsen til norsk, sa de at det var bra, men kunne han ikke valgt en annen forfatter?
Det blåser altså en smule rundt Jóanes Nielsen, likesom det står som et vær fra de poetiske bildene hans. Han skriver rått og poetisk, jordnært og kosmisk, personlig og politisk på en gang, sier kritikerne. De finner noe latinamerikansk fabulerende kombinert med atlantisk sjøsprøyt som gjør diktene hans til noe særlig.
Selvlært
Hvordan snublet Lars Moa egentlig over Jóanes Nielsen og det færøyske?
Han tenker etter. Grunnlaget ble nok lagt gjennom en færøysk brevvenn i barndommen. Men det var diktene til Rói Patursson den gangen i 1986.
- Det var sterkt for meg på «Skarven» i Tromsø i 1990, da Patursson leste på færøysk og jeg mine egne oversettelser - og han likte min hjemmesnekrede oversettelse bedre enn den trykte norske oversettelsen, sier Moa. Hjemme hadde han i lengre tid holdt på med Paturssons diktsamling.
- Jeg kunne ingenting da jeg begynte, bedyrer Moa, som brukte ordbøker og ringte til venner når han sto fast på et uttrykk.
Siden fortsatte han å lese andre færøyske forfattere. Fire oversettelser av Jóanes Nielsen er det blitt hittil, to diktsamlinger, en barnebok og nå sist et skuespill. Men bare én av oversettelsene hans er så langt utgitt: «Sting», som kom på Orkana forlag like før jul etter at både Samlaget og Aschehoug hadde sendt den i retur.
Hans siste diktsamling «Bruer av svoltne ord», innstilt til Nordisk Råds litteraturpris i år, ligger hos Det norske Samlaget til vurdering, mens barneboka som ikke har fått noen norsk tittel ennå er til vurdering hos Snøfugl forlag.
Med skuespillet «Heter noe land Weekend?» vant Jóanes Nielsen den nordiske dramatikerprisen i 2002. Det er nyoversatt av Lars Moa da han bodde på Færøyene i september og oktober 2003.
Det moderne Færøyene er mye mer enn ringdansene de framfører for turistene. Nettopp dette er det Jóanes Nielsen har sett og forsøker å uttrykke gjennom et utvidet syn på færøysk nasjonalitet.
Ja, lite vet vi om hva de snakker om på Færøyene, de 48 000 som bor der. Befolkningen er delt på midten i spørsmålet om færøysk selvstendighet fra Danmark. - Finner de drivbare forekomster av olje utenfor Færøyene, blir veien kort til selvstendighet, tror Lars Moa.
Om å gjendikte
I mellomtiden perfeksjonerer han sin færøyske språktone foran pc-en. Synes at vi går glipp av et interessant slektskap med eldgamle røtter hvis vi ikke lærer færøyingene å kjenne.
- Det er merkelig med språket. Ordene kan være like på færøysk og norsk, men gjennom århundrene har de utviklet seg i forskjellig retning når det gjelder betydning. Jeg har lagt av meg å å oversette så kloss opp til færøysk som mulig og har akseptert at det heter å gjendikte, selv om det lyder pretensiøst, sier Lars Moa. Han er ikke med på at gjendiktning er en egen kunstsjanger. - Oversetteren er ikke hovedpersonen, og jeg gir ikke teksten noen personlig vri for å gjøre den til min. Som oversettere skal vi gjøre originalen tilgjengelig. Den skal være gjenkjennelig. Umiskjennelig gjenkjennelig, konkluderer han, og er glad for muligheten han fikk til å arbeide nært med Jóanes Nielsen de siste ukene på Færøyene i høst.
27. februar blir det avgjort hvem som får Nordisk Råds litteraturpris. Lars Moa holder en knapp på Jóanes Nielsen.
- Det skal godt gjøres å skriv' nå' likar'.