Det er mye å bli imponert av i «Loving Vincent». Polske Dorota Kobiela og britiske Hugh Welchman har brukt over fem år på å lage det som skal være den første håndmalte helaftens animasjonsfilm. Filmen har sitt uttrykk, hovedrollene og noe av historien fra bildene til Vincent van Gogh.
Samtidig er filmen fortalt som en slags etterforskning av omstendighetene rundt malerens død, et års tid etterpå. Armand Roulin tar motvillig, på oppfordring fra sin far, på seg oppdraget med å overlevere van Goghs etterlatte brev til broren Theo. Når han får vite at også Theo er død, går Roulin opp sporene og personene fra de siste ukene i malerens liv.
Visuelt er filmen svært imponerende. Den håndmalte animasjonen går inn i bildene og maleriene til Vincent van Gogh på et vis som gir filmen en tone og stil som framstår som en kjærlighetserklæring til van Goghs kunst.
Det mest imponerende ved filmen er hvordan filmskaperne har funnet skuespillere som ligner sentrale personer fra van Goghs bilder. De får særpreget filmatisk liv ved at personene på lerretet både framstår tett opp mot van Goghs bilder, men samtidig med noen skuespillernes trekk. Det gjør stemmebruk og spill ekstra virkningsfullt.
Les også anmeldelsen av «Phantom Thread»
Jerome Flynn, som er mest kjent som Bronn i «Game of Thrones» er forbløffende god og lik doktor Gachet, fra noen av van Goghs mest berømte bilder, og en sentral skikkelse rundt hans død. Saoirse Ronan fra «Lady Bird» er nesten like god som hans datter Marguerite, som også spilte en sentral rolle i hans bilder og spekulasjonene om kunstnerens skjebne.
Filmens fremste kvaliteter ligger i håndverket bak over 60 000 bilder som gjør van Goghs univers levende på lerretet og måten filmen lar maleri og skuespillere møtes på. Det forsvarer Oscar-nominasjonen for beste animasjonsfilm.
Derfor er det synd at selve historien eller dramaet som rulles opp, bare delvis lykkes i å integrere historien om Vincent van Gogh med en slags etterforskning av hans død og et dypdykk i noen av hans bilder.
Var det selvmord? Hvorfor tok han i så fall livet av seg? Eller var det et drap eller et uhell? Armand Roulin, spilt av Douglas Booth er en brukbar inngang til historien, som en slags amatørdetektiv med et avgjørende brev som ledetråd.
Problemet er at hans «etterforskning» av kunstnerens død med de siste bildene som en slags ramme etter hvert blir en litt anstrengt og reduserende måte å fortelle historien på. Særlig med tanke på hva slags svar filmen kommer opp med. «Loving Vincent» er åpenbart laget med stor kjærlighet til og i dyp respekt for Vincent van Goghs kunst. Den er mer imponerende enn helt god.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG