Klokka er 23.05, og Prinsen Kinosenter i Trondheim yrer av liv. Det noe uvanlig på en hverdag, og det er ikke bare tidspunktet som forteller at noe utenom det normale er i gjære.

I stedet for de vanlige taklampene er det fakler og talglys som lyser opp i vestibylen. Kappekledde skikkelser vandrer hektisk rundt blant publikum, mumlende om "storfolk" eller veivende med latexsverd. Riddere blokkerer trappene opp til salene, og det drønner dramatisk musikk over høyttaleranlegget. Midnattspremiere på Ringenes Herre er ingen hvilken som helst forestilling.

Over 1000 publikummere er samlet på Nova og Prinsen. Mange av dem har ligget og stått i milelang kø for å være her i kveld. Det er dette de har ventet på, Tolkien-fansen. Dette de har diskutert med kamerater så gemyttene kokte eller på internett til fingertuppene ble såre. Det kjøpes popcorn og småprates som vanlig, men stemningen er så absolutt spent. Navnet Tolkien nevnes i hver krok.

De utkledde skikkelsene er rollespillere fra Interaktive opplevelser og teaterfolk fra Samfunnet, leid inn for anledningen, de fleste i bytte mot kinobillett. Trondheim kino har lagt mer penger og innsats i dette prosjektet enn i noen annen kinoforestilling. Men hvorfor alt oppstyret. Er ikke dette bare en film?

- Vi trenger å gjøre litt stas på en slik begivenhet. Vi prøver å skape en ramme rundt for å forsterke opplevelsen. Det er viktig å drømme seg litt bort i all julestria, mener Nina Steen Rosten ved Trondheim kino.

Gandalf mistet skjeggetMen julestemningen sniker seg med på uforutsett vis likevel. Like før publikum slippes inn, løper trollmannen Gandalf rundt, med grå sminke og bulkete, spiss hatt. Mannen under hatten, Mads Hadler, har et problem. Han kan ikke finne skjegget sitt. . .

Skjegg eller ikke, Gandalf foretar den høytidelige åpningen av billettkontrollen "Snakk, venn, og tred inn" tordner han ut over forsamlingen, en henspilling på scenen hvor Gandalf forsøker å finne ut passordet inn i dvergeriket Moria. Gandalf er kjent for å være ekspert på fyrverkeri også, og det smeller gnistrende i det han finner det rette passordet og ridderne trer til side. Og publikum strømmer på, det blir fort stappfullt og varmt inne i salen. Et fakkeltog senere er Ringenes Herre i gang, klokken 00.01, et minutt inn i 19. desember.

Vi skal ikke her legge ut om selve filmen. Dere har fått en anmeldelse i Adresseavisen, og kanskje kommer det en nerde-anmeldelse også, når inntrykkene har fått sunket litt inn. Men andre var i alle fall fornøyd etter tre timer med klam spenning og krystallskarp skjønnhet. Det brøt ut applaus etter forestillingen.

Mens klokka kryper mot morgen finner vi en liten gjeng utslitte kinogjengere utenfor. Søskenparet Ingrid og Arnstein Otterstad diskuterer ivrig med vennene, selv om klokka nærmer seg halv fire. Ingrid har ikke lest boka, men er fornøyd med selve filmen.

- Den svarte absolutt til forventningene, sier hun, og Arnstein nikker. Han er ivrig Tolkien-fan, og lå i kø i ett døgn for å skaffe seg billett.

- Jeg gleder meg til jeg kan se alle tre filmene i ett strekk om tre år, smiler han, slett ikke fortørnet over forandringene manusforfatterne har gjort i historien.

- Det var imponerende at de hadde greid å tilpasse det så bra, mener han.