Der tv-serien «Game of Thrones» hadde sin legendariske «red wedding»-episode, da intetanende bryllupsgjester blir slaktet ned for fote av sine motstandere, kan også Trondheim skilte med et bryllup som endte med flere hundre drepte.
- Kanskje med unntak av hellige Olavs helligkåring, er dette den mest dramatiske fortellingen i byens historie, mener professor i arkeologi, Axel Christophersen.
Samtidig er den lite kjent, forteller han, til tross for at ti prosent av Nidaros' innbyggere ble drept den natten. Mandag var det 712 år siden bryllupsmassakren, og det ble markert med et foredrag i Vår Frue kirke, som under angrepet allerede eksisterte under navnet Mariakirken.
1000 mann angrep
Hendelsen skjedde under borgerkrigstiden i Norge, da det var strid mellom kongsemnene og etter hvert særlig de to krigførende partiene baglerne og birkebeinerne. Nidaros var hovedsetet til birkebeinerne og deres konge Inge Bårdsson, og denne dagen i slutten av april 1206 holdt hans søster Sigrid bryllup med sysselmann og hærfører Torgrim av Ljones.
Baglerne fikk høre om bryllupet og at kong Inge ville være til stede. Natt til 23. april seilte de inn Trondheimsfjorden med 14 skuter og mellom 500 og 1000 krigere, i et tett snøvær som effektivt skjulte dem.
Imens hadde både bryllupsgjester, og ikke minst vakter, «drukket seg uføre», noe som gjorde at baglerne fikk ta seg inn i byen uoppdaget. De hugde ned for fote, og angrep både kongsgården og Mariakirken (dagens Vår Frue kirke).
- Folk flyktet inn i kirkene, fredhelligede steder. Men det stoppet ikke baglerne, til tross for at de skulle være kirkens menn, forteller Christophersen.
Kongen svømte i sikkerhet
Men kong Inge befant seg ikke på kongsgården, han befant seg derimot på Sigurd Svardags gård et stykke fra hovedgatene, der han tilbrakte natten med en av sine friller. Han ble gjort oppmerksom på uro i gatene, og kom seg opp på taket der han skjulte seg da baglerne kom forbi.
Deretter løp han i underbuksa gjennom byen og hoppet i elva. Han kom seg over med nød og neppe i det iskalde vannet, og ble tatt hånd om på den andre siden og fraktet til sikkerhet i Gauldalen. Også broren Skule og brudgommen Torgrim kom seg unna. Hvor mange som ble slaktet ned vet ingen sikkert – 90 menn av «høy rang» måtte bøte med livet, men Christophersen mener det er grunn til å tro at mellom 200 og 250 ble drept i alt. På den tiden utgjorde det omtrent ti prosent av byens befolkning.
Baglerne fikk med seg et stort utbytte. De tok med seg seks av birkebeinernes skip og brente tre til, over 300 ringbrynjer og en rekke menn. De kom med 1000 mann og dro med det dobbelte.
Kirken ble vanhelliget
- Etter å ha hørt dette, er det vel ingen som spør om bakgrunnen for de trønderske festene, spøkte Øystein Ekroll, arkeolog ved Nidarosdomens restaureringsarbeider. Ekroll tok over stafettpinnen fra Christophersen, og fortalte om Vår Frue kirkes videre historie etter den skjebnesvangre natten.
- Her inne, i Mariakirken, ble ni mennesker drept under blodbryllupet. Året etter ble Vår Frue kirke grunnlagt, den gamle kirken var både ødelagt og vanhelliget, fortalte Ekroll.
Kirken ble byens nest største etter Nidarosdomen, men med Norges største innvendige spenn på hele 15 meter. Hele Håkons hall hadde fått plass inne i Vår Frue kirke på den tiden, og Nidarosdomen har til sammenligning et spenn på 12 meter.
Levninger fra 1700-tallet
Ekroll fortalte videre at kirken senere ble brukt til gravsted for byens beste familier, da i gravkjellere under kirkeskipet. Noen av disse gravkjellerne er utilgjengelige, men flere er åpne.
- Mange av kistene ble kastet ut på 1800-tallet, og det ble forsøkt å begrave noen med sand. Dette førte med seg fukt og råte, forteller Ekroll. Likevel har det i senere år vært gjort et arbeid for å bevare flere av kistene i gravkjelleren.
- Her ligger de eldste bevarte trondhjemmerne vi vet om, sier Ekroll da Adresseavisen får være med ned i kjelleren, til et hvelv med 42 kister stablet på hyller. De fleste fra 1700-tallet og mange i dårlig forfatning, etter hundrevis av år uten å bli tatt vare på. Inne i kistene finnes det likevel levninger, mange av dem mumifisert og oppsiktsvekkende godt bevart på grunn av at kistene ble fylt med strå og høvelspon.
- Det har ført til en slags frysetørring, forklarer Ekroll, før han viser fram et forseggjort kistebeslag. Inskripsjonen viser at det tilhører kisten til en fem år gammel gutt, og viser i tillegg ordene «memento mori» – husk døden.
