En førjulsdag styrter bohem-nissen Nikolas Julebukk ned fra himmelen og inn i livet til lille Ben. Finanskrisen har satt sin spor i middeklassesamfunnet som bare mangler snø for å være kritthvitt. Men det er ingenting mot krisen Julebukk kan varsle om: selve julen er nemlig i fare. Etter et kupp regjeres Juleland med hard hånd av nissen Waldemar og hans forvokste Playmobil-figurer. Waldemar er selv nisse, men har kastet av seg den røde kutten og valgt en kleskode som skriker Gestapos overskuddslager.
Waldemar er en fornøyelig figur, men ellers er det hele pakket inn i et trøttende antikapitalistisk julebudskap – minste motstands vei, med andre ord. Skal du lykkes, må det være med hjemmebakst. At julen har blitt kommersialisert skyldes visstnok at barna ikke får det de ønsker seg lenger og at foreldrene bestemmer. Jeg hadde hatt mer tro på en film som turte å ymte frempå at det er barna så vel som Waldemar som har blitt juletyrannene.
Dubbingen er gjennomgående annenrangs og tidvis hørbart uengasjert. Fine enkeltdetaljer i fantasifulle fremstillinger trekker opp der en virkelig god og helhetlig overbyggende historie mangler. Det redder filmen fra å bli en real krasjlanding, men «Da nissen falt ned fra himmelen» er nok likevel en film som fort vil falle død til jorden i «Jul i Flåklypa»s skygge.
