Adresseavisen var blant dem som var urolig for den katolske byggeiveren i Trondheim.
I 1896 hadde den katolske menigheten sikret seg deler av den nedlagte jernbanestasjonen på Kalvskinnet, og var vinteren 1902 i ferd med å fullføre ombyggingen av den gamle lokomotivstallen til ny katolsk kirke, St. Olavs kirke, i nær avstand fra statskirkens fremste helligdom, Domkirken i Trondheim.
Var redd for «missioner iblant os»
Mens den katolske røkelse fordrev den siste eim av motorolje, sot og kull, rettet Adresseavisens redaktør Johan Chr. Høitomt en advarende pekefinger mot det han betraktet som katolsk misjonering. «Medens det arbeides i vore egne menigheder, kommer det andre kirkesamfund og behandler os som hedninger. De opretter ‘missioner’ iblandt os, og deres højeste maal er at drage vor kirkes medlemmer over til sig.»
LES OGSÅ: Slik dekket Adresseavisen kampen om vestfronten på Nidarosdomen
Katolikkene hadde for lengst gjort comeback i byen, der de som ellers i riket hadde vært uglesett siden reformasjonen i 1537. Et lite katolsk kapell var innredet i Ila i 1875, og tre år senere ble en stor treetasjes murbygning reist i nærheten, på Abelsborg. Under det tårnprydede taket ble det satt i drift et katolsk presteseminar og innredet en kirke for den katolske menigheten, Jesu Hjerte kirke. Etter hvert kom St. Elisabeth-søstrene inn i huset, som mer og mer fikk preg av hospital i løpet av 1880- og 90-årene. Dermed ble det lagt planer for en ny katolsk kirke, denne gang i noe så symbolsk som i en stall.
Adresseavisen meget betenkt
Lokomotivstallen sørøst på Kalvskinnet hadde tjent sitt formål fra 1864 og frem til 1884, da den gamle Støren-/Rørosbanen fikk sin stasjon på Brattøra i likhet med den nye Meråkerbanen nordfra. Adresseavisen var meget betenkt over bruksendringen fra nyttetransport til alternativ teologi. «Forsvarligt er det ikke, hverken seet i og for sig, eller i forhold til det arbeid som derved glider vor kirke ud af hænderne.»
Les også vår gjennomgang av Gamle Scene 200 år
Den katolske pastor Riestererer forsikret redaktør Høitomt i et innlegg om at den katolske kirke ikke holdt annerledes troende for å være hedninger. Derfor drev ikke den katolske menigheten i Trondheim misjonsvirksomhet «i vanlig forstand». Kristelig barmhjertighetsarbeid burde heller ikke være noen konkurranse mellom de forskjellige kirkesamfunn, mente pastoren. Høitomt tok inn Riesterers innlegg, men la til i en «hale» at pastoren «har optraadt med utækkeligt overmod og at han tydde til «finesser og reservatio mentalis».
Paven ble «godt stoff»
Kirken på Kalvskinnet ble bygd, og avisens motvilje mot katolske fremstøt avtok etter hvert. Redaktør Høitomt var selv til stede under innvielsen 23. februar 1902 og ga siden god plass til St. Olavs kirkes daglige prekenliste og øvrige omfattende program. En viss interesse for det katolske kirkeliv avslørte Adresseavisen for øvrig året etter, da pavens sykdom ble fulgt i relativt store oppslag fra dag til dag, med overskrifter som «Den døende pave», «Paven lever fremdeles», «imorgen vil jeg dø» og «Paven kommer sig!»
Redaktør Høitomt hadde sansen for en god sak, om den var katolsk aldri så mye.
I denne artikkelen er Gustav Bjørlos artikkel «Pionerene i katolsk virksomhet i Trondheim etter reformasjonen», Trondhjemske Samlinger 1983, brukt som kilde i tillegg til div. nummer av Adresseavisen.
