Kontroverser har det vært nok av rundt bandet, likevel har mange fått med seg musikken bak overskriftene. Og musikken er bra på plata «Musikk» - og enda bedre live.Etter en ny åpningslåt, ble stemningen for alvor satt med en super versjon av «Virvelstevet». «Arbeiderbevegelsen» og «Balladen om Ole Høiland» fulgte, og alle representerte et løft fra studioversjonene. Orkesteret kommuniserer godt og naturlig, de har det gøy, og sannelig om de ikke vet å stryke publikum med hårene også.Kontroversielle «Stopp volden» ble selvsagt spilt, men bandet har tydeligvis bestemt seg for å ikke trekke det lengre enn de allerede har gjort. Navnet på politimannen ble sensurert av blåserstøt. «Itjnå», som låner refrenget fra Vømmøls «Det e itjnå som kjem ta sæ sjøl», fungerer ikke optimalt på plata. Men i konsertsammenheng ble den løftet mange hakk og framsto som et soleklart høydepunkt. Men aller best var den kanskje aller beste sangen fra plata, «Ikke snakk til meg om interiør». En strålende låt som tydeligvis hadde festet seg hos mange, og som virkelig løftet stemningen i taket.Nydelige «Bella Ciao» fikk avslutte det ordinære settet, en sang som sammen med «Det lukter svovel» viser at Samvirkelaget også makter å skru stemningen ned på elegant vis, og makter å gi frysninger så vel som smil.