Bob Hund: LÅTER SOM MILJARDER
Jeg var ikke alene om å være kritisk til fjorårets «Det Överexponerade Gömstället» der Bob Hund brøt med suksessformelen og lå nærmere kraut enn punk. Kanskje innså de også selv at de var på vei i feil retning, for her – på deres åttende studioalbum – er det et langt mer utadvendt band som møter oss.
«Låter som miljarder» består av ti låter på 35 minutter med en form for punka indierock som felles plattform. Selv om tempoet går opp og ned, har de funnet tilbake til den sprudlende energien som kjennetegner deres beste album, «Omslag: Martin Kann» og «Jag rear ut min själ¿». Av og til makter de til og med å matche sine gamle klassikere. Som tittelsporet som har en melodi så fengende at den nesten blir enerverende. Eller den snodige, hyperfengende og ironisk nok svært dansbare «Harduingetmankandansatill».
Også de mer rolige låtene glitrer fint denne gangen, som «Vem tror jag att jag lurar?» og «Såå nära». Kanskje mest på grunn av Thomas Öbergs karismatiske vokal, som sammen med de ofte snurrige tekstene utgjør selve kjernen i Skåne-bandets univers.
Jeg ville neppe kjøpt plata basert på Martin Kanns omslag (med reklame for en rekke fiktive firmaer) denne gangen, men låtene nevnt så langt er verdt hver en krone og vel så det. Så får man heller tåle at ikke absolutt alt holder like høy standard.
Høydepunkt: «Harduingetmankandansatill»
