I fjor opplevde NTNU en firedobling av antall jenter som søkte på datafag. Men selv etter den store økningen er færre enn én av fire studenter i første klasse på datateknikk jenter. - Før jeg begynte her leste jeg en artikkel om ei jente som gikk femte klasse datateknikk. Hun hadde 10 jobbtilbud før påske det siste året. Det var selvsagt betryggende at det er så lett å få jobb, sier Tine Kleivane. Organisasjonen «Jenter og data» på NTNU har jobbet for å få flere jenter inn på datafag, og satser mye på å vise at jenter med datautdanning er attraktive på arbeidsmarkedet. Likevel var ikke det hovedgrunnen til at de to jentene endte opp på datateknikk.
Fordommene forsvant
- Det var vel litt tilfeldig, men jeg ville ha en bred utdanning der jeg har mange ulike jobbmuligheter, sier Ida Myhre. Ingen av de to hadde noen dataerfaring utover det de tror er vanlig, og var bekymret for at de var blant dem som kunne minst da de kom til Trondheim i høst. Heldigvis ble fordommene gjort til skamme. - I klassen vår er det folk som diskuterer detaljer i Java mellom timene, og folk som kan like mye som oss, men er nysgjerrige på å lære mer, forklarer Tine.
God fadderordning
Første år har så langt vært mye preget av datafag og fysikk, og jentene sier fagene kan være tunge for mange. I andreåret kan de begynne å velge fag selv, og jentene gleder seg til å velge spesialisering i tredje. Studentene på datateknikk var blant dem som svarte at de trivdes best på studiet i spørreundersøkelsen, og jentene gir linjeforeningen og fadderuka mye av æren. - En ting som er veldig bra med det sosiale miljøet er at du alltid kan komme på skolen og finne noen som kan hjelpe deg med det du syns er vanskelig. Og sannsynligvis kan du hjelpe dem med noe tilbake, smiler Ida. De har ennå ikke tenkt så mye over hvilken type jobb de kunne tenke seg etter at studiene er over, men har forstått at det er mye å velge i. - Datakunnskaper trengs overalt, så man trenger ikke nødvendigvis jobbe i en typisk databedrift, sier Tine.
