I alt er det planlagt fire tilleggspakker ( eller DLC om du vil) til «Call of Duty: Black Ops II» i år. Business as usual der i gården altså. Men årets «Call of Duty» er laget av Treyarch og disse karene vet en ting eller to om å lage balanserte multiplayer-brett. I så måte så skuffer ikke «Revolution».
Så hva er det du får for pengene denne gangen? Jo, fire multiplayer-brett, en ny zombie-bane, en ny spillmodus og et nytt våpen (Peacekeeper). La oss ta skuffelsene først. Zombie-banen «Die Rise» foregår på en skyskraper som holder på å kollapse. Mange trange korridorer og dårlig sikt gjør at dette først og fremst er et brett for veteranene. Ikke er det særlig godt når den første begeistringen har lagt seg heller. Spillmodusen «Turned» der spillerne selv kan være zombier er bare tullball og funker på ingen måte i praksis.
Da er de fire nye multiplayer-brettene langt bedre. Best av de fire ( og en personlig favoritt) er «Grind» som finner sted i en skate-park på Venice Beach. Perfekt for både Team Deathmatch, Domination og Search`n Destroy. De avrundede hjørnene og mange railsene gjør «Grind» til en av de aller beste brettene som så langt er tilgjengelig for «Black Ops II». Det eneste problemet med brettet er den tredje flagget i «Domination». Det befinner seg inne i hovedhuset som er sentralt i brettet. Reslutatet blir at det lille rommet hvor flagget befinner seg har fire innganger, noe som gjør at absolutt alle trekker hit og de to resterende flaggene stort sett får stå i fred.
«Hydro» foregår på en vannkraftstasjon i Pakistan. Symetrisk så det holder og derfor perfekt for «Domination» og «Capture the flag». Visuelt sett så er «Hydro» en av de mest imponerende i denne pakken. Ikke nødvendigvis fordi en kraftstasjon er spesielt pen å se på, men fordi Trayarch her har laget et brett som både ser og føles som et virkelig sted og ikke bare «nok en» konstruert multiplayer-bane. Nå er riktignok undertegnede ingen ekspert på hverken vannkraftverk eller Pakistan ( ingen av delene har jeg selv opplevd), men «Hydro» føles som en naturlig utvikling av spillutviklernes lek med interaktive omgivelser som tidligere har gitt oss brett som «Launch» og «Berlin Wall».
«Downhill» er den første snøbanen som er laget til «Black Ops II». Brettet er lagt til en nedfartsområdet i et alpinanlegg i Alpene. Ved første øyekast så ser brettet stort ut, men førsteinntrykket bedrar, for «Downhill» er på ingen måte like god som «Array» og «Discovery», de snødekte banene du fant i det første «Black Ops» -spillet. Minus for at du ikke kan kjøre kabelvognene. Dette ville ha gitt brettet det lille ekstra som ofte kjennetegner de beste brettene fra Trayarch.
«Mirage» finner sted i ruinene av et hotel i Dubai som har blitt ødelagt av en sandstorm. Et klassisk «Call of Duty» -brett der de fleste kampene finner sted i hotellobbyen som danner midtpunktet i brettet. I utgangspunktet et brett som lå ann til å være det beste av de fire, men rutinemessig spilling avlsører raskt at «Mirage» er et realt latmannsverk av brettdesign. Dette er «Stockpile» fra «Escalation Map Pack» om igjen, bare enda mer uinspirert. Et av de mest middelmådige brettene til spillet og neppe et som vil dukke opp særlig ofte på avstemningslistene.
Med unntak av «Grind» så er «Revolution» en bitteliten skuffelse. Vi vet at Treyarch kan langt bedre enn dette. Kanskje får vi en ny «Summit» eller «Launch» ved neste korsvei? Men uansett hvordan du ser på det så er «Revolution» langt bedre enn noen av tilleggspakkene som kom til «Modern Warfare 3».