Konsert TINIE TEMPAH Studentersamfundet, Storsalen Onsdag kveld
Det er ikke hver dag Trondheim får besøk av noen som har toppet listene i England og vunnet flere Brit Awards – til og med ganske nylig.
Ved store anledninger har Tinie Tempah fra London opptrådt med fullt band, til Trondheim kommer han med basisversjonen bestående av ham selv og DJ Charlesy. Men de har få problemer med å fylle halvannen time på egen hånd.
Dj Charlesy åpner kvelden alene med å pumpe ut en halvtime lang, særdeles publikumsvennlig og hardtslående klubbpop-blanding med blant andre Azealia Banks, både Chris Brown og Rihanna, Calvin Harris, Swedish House Mafia, trondheimsaktuelle Avicii, David Guetta og Tempahs britiske rapkollega Dizzee Rascal. Det er nesten så han løfter stemningen litt vel høyt oppunder taket, for intensiteten daler noe når Tempah kommer på scenen og starter selve konserten. Det varer imidlertid ikke lenge.
På albumet "Disc-Overy" er Tinie Tempah en artist som treffer tidsånden tilnærmet perfekt med sin miks av hip-hop, grime, dubstep, pop og trance. Han plyndrer en rekke listevennlige sjangre og tilfører tyngde gjennom å være en akseptabelt god rapper. Selv om Tempah er oppvokst i en av Londons mest beryktede bydeler, er det ikke mye grim sosialrealisme å spore. Her er det smil, glede og fest som gjelder.
Live blir materialet hakket mer endimensjonalt – et lydnivå helt på grensen får lydbildet til å bli dundrende og vrengt, mer skrudd mot beat enn melodi, og det blir minst like mye rap- som popshow. Ikke like glasurlekkert som på plate, men det er tøffere, skitnere og mer energisk.
Tinie Tempah er kanskje ikke oppsiktsvekkende god som rapper, men han har en teknisk grunnmur sterk nok til å bære en times fest selv uten andre gjestevokalister enn publikum. Han er flink til å treffe den rette balansen mellom raust publikumsfrieri og å gjøre den musikalske jobben seriøst og proft nok.
Til å være et besøk fra en reinspikka, internasjonal popstjerne, er det skuffende at Storsalen ikke er i nærheten av å være utsolgt. Men de rundt 400 som er der, svært mange av dem russ, er til gjengjeld særdeles glade i mannen på scenen. Tempah har tydeligvis fått forklart russetradisjonen på forhånd, men benytter samtidig anledningen til å skryte av jentene som har skiftet til sivil for anledningen.
Konserten er en stund i fare for å bli litt ensformig, den går stort sett i det samme intensitetsgiret, men reddes av en god dramaturgi med stigende kvalitet og gjenkjennelsesfaktor på låtmaterialet. Hitfaktoren stiger sakte, men sikkert, vi får for eksempel en grei "Wonderman", en god "Love Suicide" der publikum virkelig inviteres inn, før de virkelige kanonene kommer.
Publikum går bananas til rave-synthene på "Miami 2 Ibiza", for anledningen er Miami selvsagt byttet ut med Trondheim. Så kommer det som i mine ører er Tinie Tempahs aller tøffeste og mest interessante låt, "Pass Out", med sin berusende tempoøkning. Og allsangen på selve pophiten, "Written in the Stars" er enorm.
Stemningen er rett og slett skikkelig fin, dette er festrus på sitt beste. Så er det noe med å høre en skokk glade 18-19-åringer gaule "We're invincible". Det finnes langt verre følelser å ta med seg ut i feirende mainetter.
