Skrødal (36) smiler fornøyd der han sitter i lærvest og ullkappe, skinnstøvler og ullbukser. Det er første gang han prøver på seg kostymet som han har overtatt fra forrige års Sverre, og det sitter nesten som støpt.

- Det må kanskje legges opp noen centimeter her og der, rapporterer Skrødal til kostymesyersken. Hvis man i tillegg legger til et par centimeter på skjeggpryden, kunne han fint ha menget seg med middelalderens Olav'er og Harald'er. Han sklir i alle fall ypperlig inn i 1100-tallskulissene på utespillet «Fru Guri av Edøy».

Over og ut med Kurt

Høvdingesetet med bukkehoder på begge sider venter på at husets herre skal innta plassen ved enden av langbordet, mens tribunene lengter etter torsdagens premièrepublikum. Samtidig blir trondhjemmeren Skrødal mer og mer Sverre av Edøy. «Itj» har blitt til «ikje», og det virker som han kjenner småstedene Kyrhaug og Kuli like godt som sin egen sverdslire.

- Jeg klarer å legge fra meg Sverre når jeg ikke er på jobb, men han tikker og går i underbevisstheten hele tida, smiler Skrødal. 36-åringen har spilt i alt fra «Bør Børson» til «Brødrene Løvehjerte» og «Jesus Christ Superstar». Han er vant til å gå inn og ut av roller med et knips, og den litt vimsete hovedpersonen i «Kurt koker hodet» er borte for lengst.

- Det var artig å spille Kurt, men helt greit å avslutte også. Skrødal stryker seg over håret som inntil nylig hadde en karakteristisk Kurt-dusk.

Rastløs ferie

Nå har han ferie fra Trøndelag Teater, men åtte late uker på stranda blir for mye for en rastløs teatersjel. Da er det greit å få en liten smak av det som foregår i teaterverdenen utenfor institusjonens fire vegger. Tidligere ferier har blant annet ført skuespilleren til «Stiklestadspelet», så han er ikke helt ukjent med gamle dagers intriger og utfordringer. Men utespillet på Edøya er likevel noe nytt, mener han.

- Mens Stiklestad er storslagent og malt med bred pensel er «Fru Guri av Edøy» veldig hverdagslig og langt fra høytravende. Stoffet tar en. Det handler om liv og død, tro, håp og kjærlighet - det samme som folk er opptatt av i dag.

Selv må alenefaren Sverre takle konflikten mellom datteren Gjertrud og sin kommende kone Ingeborg. Når slektningen Tore av Kuløy i tillegg havner i klammeri med biskopen og setter en stopper for kirkebyggingen, blir også de to bitre fiender. Men Skrødal lover at det ikke bare skal bli trist.

Mer humor

- Før har det vært tragedie fra første stund. I år har vi forsøkt å få fram humoren litt bedre i første akt; å lage en slags folkekomedie. Sverre er en artig type, og jeg liker ham bedre og bedre, sier Skrødal.

Han beskriver årets utgave av Sverre som en traust heimføding, litt treig i avtrekkeren - i motsetning til brusehodet Tore, som aldri tenker to ganger før han sier noe. Men Sverre er også en ekte viking som ikke nøler med å trekke sverdet hvis han må. Skrødal selv ser langt ifra ut som en kranglefant, men innrømmer at han føler seg en smule mer beredt til kamp med kostymet på plass.

- Men akkurat nå er det litt varmt, stønner han, og stikker avgårde for å skifte for å unngå at det hele ender opp som «Sverre koker hodet».

ELIN FUGELSNES