Det er fem år siden sist Nardo revylag hadde gleden av å underholde publikum. ”Comebacket” har ikke vært helt uproblematisk. Egil Johansen fra Sør-Trøndelag Teaterverksted (STV) tok først på seg ansvaret som instruktør, men måtte si fra seg jobben da STV nå står i fare for å bli lagt ned. Revylagets egen Sølvi Dahlen Lauvsnes tok over instruktørjobben for den spilleglade humorgruppa.
”Nææh, men?” er blitt en amatørrevy som tidvis holder et meget høyt nivå. Når revyen treffer, treffer den presist og godt. Karakteren ”Næbbet” åpner showet på storskjerm, rapporterende fra sydlige strøk. Det går noen nummer før skuespilleren kommer ordentlig i gang, og latteren løsner ikke før ”Fjesboka” blir satt på spissen. Revylaget viser flere ganger at de evner å ta dagsaktuelle trender og situasjoner på kornet. Både NAV, legevakta og norsk integreringspolitikk får gjennomgå.
Svakheten i første akt ligger i tempoet, og regien kunne med fordel vært strammet inn i enkelte nummer. Et politisk moteshow med en oppbrukt Jan Thomas-parodi blir fort rotete og poengløs. Skuespillerne bruker kroppslig humor og kostymer for å nå ut til publikum, og det fungerer, selv om det enkelte ganger oppleves billig.
Andre akt byr på flere høydepunkter med punchlinjer som like gjerne kunne dukket opp i profesjonelle oppsetninger. Latterbrølene runget blant de 130 tilskuerne i gymsalen på Nardo skole da revygruppa lanserte sin versjon av treningsdansen Zumba, nemlig ”Trømbaen”. Den potetgullspisende danseinstruktøren fikk med seg samtlige i salen da de trønderske treningsbevegelsene skulle testes ut.
Moland og French i Karius og Baktus sine skikkelser, er intet mindre enn geniale. Kjente og kjære linjer fra Torbjørn Egners bok, vris og vendes på slik at originalteksten glir rett inn i Kongos fengselscelle. ”Nææh, men” avslutter på topp med en herlig sang om en døgnflue, og med et siste latterbrøl gleder vi oss over at Nardo revylag har gjenoppstått.
