Jeg må innrømme at jeg fryktet det verste da jeg hørte at Kiss skulle gi ut en dobbel liveplate sammen med The Melbourne Symphony Orchestra. Jeg husker ennå med gru Deep Purples' symfoniplate fra noen år tilbake. Og hvem andre enn den innerste kjernen av trofaste fans har interesse for en slik utgivelse?
Plata er delt opp i tre akter, der den første delen er ren plankekjøring. Her spiller Kiss alene, og vi får servert klassikere som «Deuce» og «Lick It Up». Bandet er overraskende samspilt, og bortsett fra et til tider overdøvende publikumsbrøl, er også lyden brukbar. Med seg på den andre akten har bandet et lite ensemble som akkompagnerer nedstrippede versjoner av blant andre «Beth» og «Goin' Blind». Dette fungerer også relativt greit, bortsett fra at det blir vel langtekkelig. På den tredje og siste akten (CD 2) har Kiss med seg hele symfoniorkestret og her settes alle krefter inn i det som, etter bildene å dømme, ser ut til å være et enormt multimediashow av en konsert. Det starter med den majestetiske «Detroit Rock City», og avsluttes med «Rock And Roll All Nite». Og det fungerer overraskende bra! Selv om The Melbourne Symphony Orchestra består av hele 60 mann blir ikke orkestret for dominerende i forhold til Kiss' enkle musikk, kanskje særlig på grunn av at det bevisst er lagt vekt på å understreke tema og motiver som er i musikken fra før av. På den måten bevares også de enkle låtstrukturene.
Nå gleder jeg meg til DVD'en.
Høydepunkter: «Lick It Up» og «Detroit Rock City»
Anmeldt av KAI KRISTIANSEN