TVNorge har vist god nese for amerikansk drama i flere år nå, og «Gossip Girl» er det siste eksempelet på hvordan kanalen har truffet sesongens snakkis. Nå er serien ute på dvd med stort potensial for den som vil drømme seg bort noen kalde vinterkvelder. Alt ligger til rette for deilig virkelighetsflukt når du legger en ny tenåringsserie til Manhattans rikeste adresser og pøser på med pene unge mennesker, utstudert trendy garderober og et soundtrack pepret med kommende hitlåter. Det er friskt, smart og glattpolert. Samtidig er serien bygget rundt et knippe karakterer som i all sin virkelighetsfjerne tilværelse, likevel framstår hakket mer troverdige og spennende enn persongalleriet i en nært beslektet TVNorge-serie denne høsten, «Dirty Sexy Money», om sanseløst rike menneskers harde liv i New Yorks sosietetsliv.
«Gossip girl» handler om tenåringene i denne kretsen. Med utgangspunkt i en sladderbloggers observasjoner av USAs nesten-kongelige, får serien en spydig og frekk inngang til dramaene som utspiller seg i familier og vennegjengen. Sladderjenta er en fortellerstemme (Kristen Bell) med snert som gir assosiasjoner tilbake til gamle «Sex og singelliv»-episoder – men i friskere versjon. Slik blir «Gossip girl» blant de absolutt mer vellykkede forsøkene på å gjenskape ungdomsdramasjangeren de siste årene. Siden «Beverly Hills 90210» har kanalene kappes om å lage den neste, store tenåringsserien. Etter «Dawsons Creek»-perioden er bølgen på topp igjen nå (med nyversjon av Beverly Hills, blant annet). «The O.C»-produsent Josh Schwart står bak «Gossip Girl», men har denne gang lagt sine pubertale maktkamper til en by som i seg selv er en attraksjon på tv-skjermen.
Innholdet i sladderen vi serveres er imidlertid tradisjonelt så det holder. Den rike verden settes opp mot «fattigfolket» (i den grad man kan kalle noen med gigantisk kunstnerloft i Brooklyn for fattige), det er maktkamper og ryggdolking, askepottkjærlighet (om enn omvendt), trekantdramaer og sjalusi i stort monn – og det både i ungdomsgenerasjonen og blant foreldrene deres. Litt skuffende er det at selve Gossip girl og hennes vinkel på det som skjer forsvinner så raskt ut i periferien i serien, og lar et tradisjonelt såpedrama stå igjen i sentrum. Vi kan håpe at serieskaperne blåser vekk litt av såpeskummet og strammer til utgangspunktet med en frekk og freidig utenforstående blogger i fortsettelsen. Men det er likevel liten tvil om at dette er blant seriene som har flere runder i seg om den holder stilen, både på karakterenes garderober og i det glossy dramaet de pakkes inn i.
Carrie Bradshaw sitter sikkert rundt hjørnet med drinken og sine gamle venninner ennå. Men det er åpenbart at hun ikke lenger er sjefen på høye hæler i New York.
