Standup er en av de vanskeligste formene for komikk man kan begi seg ut på. Det er ikke som å fortelle en vits i et lystig lag eller å bedrive lek med ord og ideer sammen med venner.

All humor er en retorisk øvelse, men etos er et langt viktigere element i standup enn i for eksempel revy. Standupkomikeren skal overtale publikum til å godta hennes verdensbilde, vinne komisk myndighet og må kunne si de riktige tingene til riktig tid.

Hvis et revynummer ikke fungerer, tenker publikum at det var teksten som var dårlig. Hvis de ikke ler av en standupkomiker, uansett hvor god teksten var, er det komikeren som stinker.

Det var altså ingen enkel oppgave svensktrønder Anna Estenstad ga seg i kast med da hun bestemte seg for å gjøre scenedebut med et eget helaftens standupshow. Hun bestod!

Estenstad er et fyrverkeri på scenen. Evig optimist og lykkelig fri for impulskontroll. Selvutleverende, fri for selvhøytidelighet og skravlesjuk. Hun forteller historier om hvordan hun uten å tenke seg om fornærmet en selvutnevnt velutstyrt trønder på fly, hvordan hun ledet politiet i en narkosak, og hvordan hun først ble interessert i sin kommende mann da hun fikk vite at han var samlagsmester.

- Det finnes tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og trønderske mannfolk, sier hun, til jubel fra salen.

Estenstad gjør også plass til alvoret. I en lengre monolog forteller hun om en oppvekst med en mor som døde av kreft som 40 åring og en far som var alkoholiker. Det er en vond historie, men også en historie om glede og humor.

Forestillingen springer ut fra et soloshow hun gjorde om seg selv i 40 årslaget sitt. «En helt Anna sak» bærer preg av det. Brorparten av publikum er med fra første stund, med latterkuler og applaus, tilrop og jubel. Det kjenner Anna. De vet hvor gal hun er.

For de uinnvidde tar det tid å bli kjent med henne. I humor vet man ikke hva som er vilt og gærent før man har fått etablert det normale. Her er det rett på sak. Manuset burde hatt en noe annen komposisjon. Etablere, deretter levere.

«En helt Anna sak» er hennes debut. Man merker at det er manus som leveres og regi som følges. Men det er også en del av sjarmen. For etos etableres raskt, tilhørerne tror på henne, man blir sakte men sikkert innviet i hennes univers. Best utbytte får man dersom man kjenner henne. Likevel er det mye å glede seg over også for de som ikke kjenner henne.

For hun gjorde det. Og vi får håpe hun gjør det igjen og igjen. Onsdag kveld så et fullsatt Byscenen spiren til det som kan bli Trondheims nye humorstjerne.

«En helt Anna sak» spilles også torsdag 27. mars og 28. mars på Byscenen.