Tømmeret i elva ovenfor Gamle Bybro tilhørte et kaianlegg bygd i 1632 eller like etter. Den nøyaktige dateringen er utført av Terje Thun på Dendrokronologisk laboratorium ved NTNU. I alt er 14 stokker ved elvebredden undersøkt, og det er den mest intakte av disse, en grov planke, som tidfester kai-konstruksjonen mest presist.
– Planken er ikke bearbeidet i yten og har ligget under så gode bevaringsforhold at den ytre veden er bevart. Fellingstidspunktet kan dateres til vinteren 1631-32, opplyser Thun, som er en av Norges fremste eksperter på dendrokronologi, det vil si datering ved hjelp av årringsanalyse.
Ti daterte stokker
Undersøkelsene av treverket ca. 50 meter sør for Gamle Bybro, på vestsiden av elva, ble foretatt i samarbeid med arkeologene Axel Christophersen, Morten Sylvester og Øyvind Ødegaård i september. På lavvann i elva ble noe av den gamle tømmerkonstruksjonen gravd frem, og det ble tatt både boreprover og skiveprøver. Tilsammen lot ti av stokkene seg datere, og åtte av disse hører trolig til kaianlegget fra tidlig 1630-tall. Ved siden av planken fra 1632 er dateringen av de syv andre fra 1590 til 1621, men ved disse er ikke de aller ytterste årringene bevart, slik at også dette tømmeret sannsynligvis er felt i 1632.
Godt bevart
Ifølge Terje Thuns rapport er treverket i elva overraskende godt bevart etter nærmere 400 år under vann. Det meste har bare litt råte i yten. I tillegg til stokkene i kaifundamentet, ble det datert en løs stokk felt noe etter 1732 og stolpe med fellingsår 1837.
Kaianlegget er ikke kjent fra før, men kan muligens settes i sammenheng med ei stor kai med brygge som er gjengitt på Maschius' byprospekt fra 1674. I mellomtiden hadde byen riktignok brent i 1651, men brygga kan ha blitt bygd opp igjen på det samme fundamentet, og som det fortsatt ligger rester igjen av i nedre del av flomålet på dette stedet.
