Gamlisungdommer har neppe vært så populære siden «Lille lørdag».
Sigurd Julius og Anders Jektvik har gitt ny glød til trøndersk visesang, med gammelmannskloke betraktninger av små og store forunderlige ting. Det er så deilig å høre tekster med mening og gjennomarbeidet musikk, men det viktigste er at det høres at musikerne har tatt seg tid til å skape.
«Jeg har det ikke travelt» erklærer Jektvik, og lar låtene få ta den tid de må ha. Det gir tilhøreren mulighet til å puste ut og lene seg godt tilbake i godstolen. Samtidig utfordrer Jektvik også lytteren til selvransakelse og refleksjon gjennom tekstene.
Det var tekstene han fikk mest skryt for i «Norske talenter», men oppmerksomheten bør også rettes mot musikken. Fyldige arrangementer med selvfølgelig bruk av strykere, gitarsoloer og pianotriller underbygger budskapet i tekstene. Jektviks raspende basstemme gir assosiasjoner til Leonard Cohen, Tom Waits og Terje Nilsen, uten at han mister særpreg av den grunn.
«Aill kjeinne aill» er nok ikke det mest nyskapende vi kommer til å høre i 2013, men den representerer en ekthet det er altfor lite av i popbransjen. Enda godt vi har gamlisungdommer.
Høydepunkt: «Rusjtid»
Anmeldt av VERONIKA SØUM
