- Det her går i beste tilfelle middelmådig, kommenterte Dag Sørås halvveis i sitt sett i «Absolutt julebord» tirsdag kveld.

Og lenge var det rundt middelmådig det lå. Det tok lang tid før festen kom i gang.

Hovedårsaken til dette lå i to klassiske julebordfeil fra arrangør Troll Events side: Et altfor stort rom og et noe uvanlig tidspunkt for fest og moro, klokka 21.00 en tirsdagskveld.

For med bare 600 mennesker i en sal som tar 1250, er det tungt å få den store julebordstemningen, selv når alle plasseres på parketten. Folk sitter fremdeles spredt selv om de er samlet.

Å le er noe vi best gjør i fellesskap, men det store samholdet oppstår ikke i salen.

Så hva skjer når man tar fire av landets mest profilerte komikere og gir dem julebord som rød tråd? De river seg løs fra tematikken og snakker om det de vil, hvilket vil si det meste. Og det er nok like greit. 105 minutter uten pause om julebord hadde blitt i meste laget.

105 minutter uten pause er i seg selv i meste laget.

Likevel gjenspeiler komikerne de fleste firmafester. Man har den som bonder med alle og skaper god stemning (Sporsem); den som er nærmere festpromille enn egen komfortsone og føler seg som, sitat, autisten som onanerer i en kinosal (Sørås); den arrogante som prøver å være jovial (Henriksen), han som forteller om seg, dama og samlivet (Burøe); og, kanskje ikke fullt så vanlig, en full, misantropisk same (Jompa Turmann). En god blanding, altså.

Det tar likevel langt tid før de store latterkulene begynner å rulle. Det skjer først når Sporsem henter frem boka «Den som fiser i heisen må dø».

Sporsem og Burøe skårer best. Henriksen blir sakte men sikkert bedre, men trenger noen som dreper darlingene hans. Sørås må bare stole på seg selv og det han synes er morsomt, som i «Kognitiv Dissonans». I april kommer han med «Ekkokammer». Det bør mange glede seg til.

Slike show er som julebord. Litt tilfeldig satt sammen, de har ikke alltid så godt oppmøte, det tar tid før stemningen setter seg, man holder på litt for lenge, og kvelden er som oftest fort glemt.

«Absolutt julebord» var dermed helt greit. Bra folk, grei stemning, noen latterkuler, litt for lav energi og litt for mye onanering i kinosalen.

Terje Sporsem Foto: Anders Holstad Lilleng