Han beskriver gruppas lydbilde som voldelig.

- Den elektroniske musikken er blitt veldig soft. Jeg liker musikk som får meg til å ønske å stå opp og knuse huset mitt. Musikk med en viss edge, sier Liam Howlett.

Onsdag er Essex-gruppa tilbake i Trondheim for å spille i Dødens dal i Høyskoledalen under studentfestivalen Uka, ganske nøyaktig 18 år etter forrige gang.

The Prodigy er pionerer innen electronika-feltet, med et uttrykk som beskrives som hardcore techno med elementer av rave, jungle og punk. De er kjent for låter som «Smack My Bitch Up», «Firestarter», «Out Of Space» og «Voodoo People», der elektroniske hooks erstatter det klassiske gitarriffet.

Siden starten tidlig på 1990-tallet har de solgt 25 millioner plater verden over. Det har ikke gjort låtskriver Howlett noe mildere, virker det som. Heller tvert om.

Voldelig lydbilde

I april ga trioen ut sitt sjette studioalbum, «The Day Is My Enemy», som fikk storveis mottakelse ute i verden, mer blandet her hjemme. Hvordan tar publikum imot de nye låtene, lurer vi.

- It's basically like... svarer Howlett. Han starter alle svarene på den måten, skjønner vi snart.

- Låtene er utelukkende skrevet for å fremføres. Vi er heldige på den måten; vi vet at låtene skal spilles på scenen, og kan konsentrere oss om det. Vi tenker ikke kommersiell radio. Det gjør at albumet låter røft, og det er vi veldig fornøyd med, sier Howlett.

Søndag avlyste Action Bronson sin Uka-konsert etter bare 15 minutter. Det var hans andre avlysning i Trondheim på 14 måneder. Det fikk enkelte til å lure på om han er allergisk mot byen.

Han beskriver albumet som lydmessig utfordrende med et nesten voldelig lydbilde.

-  Dynamikken i det og lyden av det er voldelig. Jeg kan ikke forklare det på annet vis. Jeg trodde det skulle bli et mørkt album, men det ble det ikke. Sammenlignet med «Invaders Must Die» (2009) er det hardere og mye røffere.

Forkastet låtene

- Hvorfor tok det seks år før dere kom med en oppfølger til «Invaders Must Die»?

- I 2013 hadde jeg skrevet fem låter. Vi testet dem ut live, men de var ikke gode nok. Så jeg droppet dem og startet på nytt. Det er vanskelig å vite hvor lang tid man bruker på skriveprosessen. Samtidig spiller vi live hele tiden, sier han.

Howlett er stor fan av den britiske postpunk/hiphop-duoen Sleaford Mods. På albumet er de gjester på låta «Ibiza».

- It's basically like, starter Howlett.

- Jeg har fulgt dem lenge. Jason (Williamson, red.mrk) snakker mitt språk, og jeg tar referansene og humoren hans. Jeg liker punkrock-attityden og hans syn på verden. Da jeg var helvveis i albumet, trengte jeg en pause. Jeg kontaktet ham for å høre om han ville lage en låt med meg. Da visste vi ikke ennå om det var et nytt prosjekt, eller noe til Prodigy. I etterkant var det åpenbart at det passet inn på albumet. Det var et godt samarbeid, sier Howlett.

Visste det ville ta av

The Prodigys store gjennombrudd var albumet «Fat of the Land» i 1997 som har solgt over ti millioner eksemplarer. Howlett visste det ville ta av.

-  Vi kom ikke fra ingensteds, men hadde bygget opp bandet gjennom fem år. Dessuten ga vi ut singelen «Firestarter» et år før, så vi hadde en viss anelse, ja. Kanskje ikke at det skulle bli så stort, sier Howlett.

Dette var før internett var særlig utbredt, så publikum måtte komme på konsertene eller kjøpe cd-ene for å høre musikken.

- Det var en fin tid, men nå er alt forandret, og musikk er blitt fast food. Jeg kan lage en låt i kveld, og så er den ute på nettet i morgen. Det er kult det også, for all del.

For det er fortsatt like gøy å spille musikk, insisterer Howlett.

Anarki og kaos

- Yeah, I love it! Vi gjør dette fordi vi fortsatt har noe å melde. Vi er i 40-årene, men føler oss ikke gamle. Bandet gjør at vi holder oss unge. Når folk ikke vil ha oss lengre, gir vi oss. Vi kommer ikke til å bli et retro revival-band som reiser rundt og spiller gamle låter, fnyser Howlett.

Det sterke programmet under Uka gjør det enda tydeligere hvor dårlig det står til i byen resten av året, mener vår hiphop-anmelder.

Konserten i Trondheim onsdag blir Prodigys fjerde i byen. De spilte på Uka både i 1993, 1995 og 1997. Sist gang i Dødens dal.

- Jeg husker det var jævlig kaldt. Nordmenn er party people, så det er alltid gøy spille for dem, sier Howlett, som lover en forrykende konsert.

- Vi skal gi dem anarki og kaos, slik vi alltid gjør. Det blir både nytt og gammelt materiale. Vi har spilt på festivaler gjennom hele sommeren, så materialet låter fresht. Vi er godt foreberedt og elsker det vi holder på med, sier Liam Howlett.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.