Denne høsten handler ikke bare om skolestart, kaldere luft og blader som faller. Det er også utrolig mye spennende, ny musikk som gis ut. Snurrbart er tilbake etter sommerferien - og ettersom sommeren ikke har sluppet helt taket i Trøndelag ennå, er Snurrbart fylt med sommerlig musikk, full av elektroniske elementer og ekstra spennende artister. Gjør deg klar til å nikke til Jaa9 & OnklP som har samarbeidet med Lars Vaular, danse med Janelle Monáe og lytte tenksomt til The Weeknd og Sondre Lerche.
Hør ukas miksteip i Spotify-spilleren til høyre eller direkte i Wimp eller Spotify.
Erlend Øye - «La Prima Estate»
Erlend Øye gjør som han vil, og nå har han jaggu bestemt seg for å synge på italiensk. Ettersom dette er den første Snurrbart-teipen etter sommeren, passer det med noe som avslutter de varme månedene - og ingen låt passer bedre enn denne. Øye har flyttet til Sicilia, blitt høy på Middelhavet og vin, og dette er så fylt av solskinn og glede at det burde bli lydsporet til enhver sommerferie fra nå av.
Arctic Monkeys - «Do I Wanna Know»
Arctic Monkeys er aktuelle med sitt femte studioalbum, og det seige uttrykket de utviklet etter å ha hengt med Josh Homme i studio på tredjeplata «Humbug» er enda tydeligere enn tidligere. Alex Turner har en greie på gang, men er ikke sikker på om han vil vite om det kan bli noe mer. Sånt blir det bra musikk av. Mørkt, seigt, og perfekt for rolige morgener eller sene nattetimer.
Veronica Maggio - «Sergels Torg»
Få artister gjør meg mer glad enn Veronica Maggio – dama som gang på gang viser hvordan perfekt popmusikk skal lages. Vakker vokal, fengende refrenger og selvsikkerheten som følger med å være den kuleste dama i Sverige. «Sergels Torg» skiller seg ikke spesielt ut fra tidligere singler, men refrenget er ekstatisk og det er en låt som kan spilles på radio eller miksteiper igjen og igjen, uten at man blir lei.
Jaa& OnklP og Lars Vaular - «En Gang»
Bøndene fra Lillehammer møter Bergens beste rapper på «En Gang», hentet fra 9&Ps «Diskoteket er Stengt», og det er et interessant møte. De har alle har et gjenkjennelig lydbilde, og her er det 9&P som styrer showet, til tross for at Vaulars opptreden tilfører det lille ekstra. Dette er hip hop å nikke til, mens du beveger forsiktig på føttene, og ler av punchlines som «Jeg liker ikke Will Smith». Passe teit, men bare mer og mer fengende jo mer du lytter til den.
Ingrid Olava - «Black Box»
Ingrid Olava er tilbake med tredjealbumet «Summer House», et album jeg rullet terningkast fem til forrige uke. På albumet eksperimenterer hun mer enn tidligere, noe «Black Box» er et perfekt eksempel på. Stilskiftet kler henne godt, og «Black Box» er kjappere enn tidligere låter. Ikke helt dansemusikk enda, men nok til å få Olava til å reise seg bak pianoet og kanskje ta en liten svingom.
Limbic Void - «Stay Strong»
Limbic Void er soloprosjektet til Trondheimbaserte Gustav Espenes som også lager musikk med doen A Lonely Alliance. Limbic Void leker med gamle synther og analoge beats, og «Stay Strong» er en bemerkelsesverdig låt. Det nydelige refrenget setter seg på hjernen, og har vendinger som gjør at den skiller seg ut fra lignende elektronisk popmusikk.
Janelle Monáe - «Dance Apocalyptic»
Q.U.E.E.N med Erykah Badu var på mange måter en interessant førstesingel fra en dame som har herjet dansegulv i flere år med sinnssvake hits fra debutalbumet «The ArchAndroid», men den var ikke like umiddelbart fengende som jeg hadde håpet på. Nå er andrealbumet «The Electric Lady» endelig sluppet, og Janelle Monáe viser variasjon, og spennende samarbeid med artister som Prince, Solange og Miguel. Aller best er hun allikevel alene, og når hun skrur opp tempoet. «Dance Apocalyptic» klaffer på alle måter, og er høstens beste danselåt.
Oh Land - «Renaissance Girls»
Bak Oh Land står Nanna Øland, en danske som kan dra fletta av Mø med en vakker håndbevegelse. Den tidligere danseren dro til Brooklyn, ga ut låter som «White Nights» og «Son of a Gun», og fikk merkelig lite oppmerksomhet i Norge. Siden sist har Nanna startet sitt plateselskapet «Tusk or Tooth» og høres mer selvsikker og fengende ut enn noen gang.
Sondre Lerche - «The Plague»
Lydbildet til «The Plague» er svært forskjellig fra det Sondre Lerche opererer med, og grunnen er at dette er en cover av Scott Walkers «The Plague», som opprinnelig var en B-side til singelen «Jackie» fra 1967. Sondres versjon er lik, men får allikevel et eget særpreg med stemmen vi har blitt så godt kjent med. Versjonen får meg til å ønske at Lerche lager mørkere musikk også i fremtiden, for det kler ham overraskende godt.
The Weeknd og Drake - «Live For»
Debualbumet «Kiss Land» er endelig her, etter at The Weeknd allerede har utgitt en gratis trilogi full av oppsiktsvekkende og stilsikker R&B. På «Live For» har han fått med seg Drake, som synes å være overalt om dagen. Samspillet mellom Abel Tesfayes lyse vokal og Drake sine vers er nærmest perfeksjon. «Live For» er rolig, og ikke så mørk som tidligere låter. Det er ømt, ektefølt og man kan nesten høre at Tesfaye lever seg så inn i teksten at han feller noen tårer underveis.
Av SARAH WINONA SORTLAND
Følg på Twitter: @sarahwinona
Hør tidligere miksteiper: