Clapton går i barndommen

Litt for tilbakelent, kanskje, men nerven er tilstede.

Saken oppdateres.

Eric Clapton:



CLAPTON



Warner







Det er fem år siden forrige soloalbum fra Eric Clapton, og som vanlig har han samlet sammen gode venner til et musikalsk lag. JJ Cale, Allen Toussaint, Steve Winwood, Wynton Marsalis, Sherryl Crowe og Jim Keltner er blant bidragsyterne.



Som ofte ellers ender opp som en blanding av tannløs musikalsk hygge blant litt matleie musikere i øverste verdensklasse – og noen få gnistrende øyeblikk.



Denne gangen blander Clapton et par JJ Cale-låter, med nytt popstoff og nye versjoner av gamle favoritter. Det som er spesielt er at den nye singlen «Diamonds Made From Rain» vel er utspekulert sentimental, men vellykket utspekulert, den er en potensiell hit – nesten i liga med «Tears From Heaven»



På covermaterialet har han gravd helt tilbake i barndommen. Han har plukket alt fra Fats Waller («My Friend The Milkman» er for sært banal for min smak) til «When Somebody Thinks You're Wonderful», som i hvert fall jeg kjenner med Dean Martin. Litt for mye her er gammelmannshygge. Men så finnes de genuint inspirerte øyeblikkene, som versjonen av Lil'Son Jackson «Travellin' Alone» og andre som viser Claptons grunnforståelse for blues. Og at gitarhåndverket er i orden, finnes det selvsagt også bevis på. Tro det eller ei, men det er diamanter blant gråsteinen på «Clapton»



HØYDEPUNKT: «Travellin' Alone» og «Diamonds Made Of Tears»



 
 
På forsiden nå