Improvisert og Imponerende

Puma cd-debuterer med 55 minutter improvisert musikk som er overraskende melodiøs og tiltalende.

Saken oppdateres.

Stian Westerhus, Gard Nilssen og Øystein Moen fikk seg en overraskelse da Rikskonsertene sist sommer kåret Puma til landets beste unge jazzband. Trioen trodde juryen heller ville velge mer publikumsvennlig og streit jazzmusikk.

Men dette albumet viser at juryen gjorde et godt valg. Improvisert musikk med røtter i både jazz og samtidsmusikk seiler i sterk medvind blant yngre musikere i Norge i dag, og Puma er gode representanter for utviklingen der Supersilent i mange år har vært et flaggskip.

«Isolationism» viser oss at Puma til tross for sin unge alder fungerer som en organisk helhet der de tre musikerne er lydhøre og likeverdige bidragsytere til musikken. De leker seg med elektronikk og spiller dessuten tradisjonelle tangenter, trommer og gitar. Lydbildet er som regel åpent, nesten utflytende, men Westerhus, Nilssen og Moen bidrar også med melodiske kvaliteter og rytmiske grooves som krydrer albumet og binder de sju lange låtene sammen.

De henvender seg kanskje til spesielt interesserte, men dem begynner det å bli ganske mange av, og de vil ha stort utbytte av «Isolationism».

 

HØYDEPUNKT: «Desolation Angels» og «I Love you»

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå