Humoristisk og velspilt

Jordbæroperaen «Ein Ainna Dains» fikk latteren til å spre seg i salen fra start til slutt.

Et humoristisk og gjennomført manus og glitrende hovedrolleinnehavere gjorde premieren av årets jordbæropera, skriver vår anmelder. Her Øyvind Brandtzæg. 

Saken oppdateres.

Kibnebfestivalen:

Premiere på jordbæroperaen «Ein ainna dans»

Lensvik samfunnshus

Torsdag kveld

Publikum: 380

Kibnebfestivalen i Lensvik er i gang, og naturlig nok er også oppfinner-Johan og søstrene Hjordbærlund delaktige karakterer i tredje sesong av Jordbæroperaen.

Året er 1978. 10 år er gått siden sist. Klokkeren Iver kommer tilbake fra misjonsvirksomhet i Afrika, og sjokkeres over endringene i den lille bygda. Gospelmusikken drives ut av bygda. Inn kommer pønk, rock, og disco. Et nytt samfunnshus er bygd, og ute i den store vide verden herjer Den kalde krigen- en krig som virkelig har gått inn på John Jordberg, bedre kjent som oppfinner-Johan. I fredens navn inviterer han til visefestival i Lensvik, med Johan Travolta- kjent fra selveste Norge Rundt, som trekkplaster.

Kvinnekampen har så til de grader inntatt bygda. Søstrene Hiordbærlund er blitt oppgitte alenemødre og hardbarkede rødstrømper siden sist. «Mainnfolk e rota t ailt som e gæli», synger de og nekter både husstell, matlaging og ikke minst- barbering. Møtene med kvinnegruppa Mink er til tider hysterisk morsomme med sterke og troverdige skuespillprestasjoner.  Hatet til bygdas menn når sin topp idet pornobladene blir funnet. Latteren står i taket i det tettpakkede samfunnshuset.

Oppfinner-Johan og Maria er tilsynelatende det eneste paret som ser ut til å trives i hverandres selskap, og det i overkant godt. Men det er noe som skurrer. Øyvind Brandtzæg er glimrende som den altfor snille Johan Jordberg. Gunn Mogseth Skrove er ikke mindre overbevisende som hans kone Maria- en italiensk alenemor som kommer til Lensvik. Men er hun egentlig italiener? Og ikke minst, Hans Petter Nilsen er enestående som den limsniffende og lettere nevrotiske misjonæren Iver.

Det er ikke mye opera å spore i første del, men etter pause blir det musikk for alle penga, selv om visefestivalen ikke helt går etter fredsplanen til Johan Jordberg.

Jeg imponeres stort over prestasjonene til de mange barna og ungdommene. Et rekordstort antall skuespillere er delaktige. Både pønk-bandet The sju pistols og det lille rockebandet leverer mesterlig. Og når åtte-tiåringer gir alt på scenen, er det selvfølgelig vill begeistring i salen.

Ingvild Johanne Meland og Arne Vatn gjør fine prestasjoner som Frida og litj-Johan, og Tore B. Granås er ikke mindre solid idet han ankommer som Norge Rundt-stjerne og kvinnebedårer, tross tekniske lydproblemer. Nora Evensen har i år overtatt ansvaret for tekst og regi, og det på en overbevisende måte. Kibneb-grunnlegger Knut Anders Vestad har som alltid ansvar for musikken- og som vanlig er det musikalske bidraget imponerende. Husorkesteret er med og underbygger historien, og koret gjør en flott prestasjon ved hjelp av fengende arrangementer og spreke tekster.

Et humoristisk og gjennomført manus og glitrende hovedrolleinnehavere gjorde premieren av årets jordbæropera, «Ein ainna dainsG, til en skikkelig latterkule, og du trenger ikke være fra Lensvik for å le med og av skuespillerne.

Forestillingen spilles også fredag, lørdag og søndag.

Anmeldt av Yngvil Bjellaanes

Åse Tharaldsen Fosstvedt,
May-Liss Selbæk, Inger Margrete Meland (søstrene Hjordbærlund) og Hans Petter Nilsen. 

Åse Tharaldsen Fosstvedt, May-Liss Selbæk, Inger Margrete Meland (søstrene Hjordbærlund) og Hans Petter Nilsen. 

Øyvind Brandtzæg og Gunn Mogseth Skrove. 

Øyvind Brandtzæg og Gunn Mogseth Skrove. 

På forsiden nå