Slappe saker

Vi håpet på svett dans og sirkus, men endte opp med konfekt og kondomer på byens eneste utested rettet mot homofile.

Saken oppdateres.

Internasjonal finale i Melodi Grand Prix. Lørdagskveld. Yrende vårvarme. En perfekt kveld å sjekke ut det skeive utestedet Metro i Kjøpmannsgata. Tenker vi.



Men etter å ha punget ut hundre kroner, fått et lite hjertestempel på hånda og entret lokalet, slår skuffelsen inn. Fargerikt diskolys sveiper over tomt lokale. Dansekjelleren er stengt. Knapt ti gutter sitter spredt i lokalet. To runde, langskjeggete, identiske menn, vagger ut og kommer ikke tilbake.



Hvitt skinn

Riktignok ruller gamle Grand Prix-slagere konstant over anlegget, men en av bartenderne ser knapt ut til å vite at det er Eurovision-finale.



– Finland vant, prøver han seg, lenge før avstemningen er over.



– Det blir som å dra på fotballpub under finalen i Champions League, og så vet ikke de som jobber der hvem som spiller, hevder en i vårt følge, før han smeller opp Iphonen for å følge den siste innspurten i finalen direkte. Vi sitter i hvite skinnstoler på et opphøyet platå midt i det lyse lokalet. Vi ser og blir sett. Hadde det bare vært folk her.



Klokka passerer ett



Siden Metro åpnet dørene i 2000, har klubben vært en trygg havn for byens homofile av begge kjønn, og et spennende sted for de som er ute etter en kveld utenom den sedvanlige. Gjennom Facebook annonseres fester og arrangement, men Melodi Grand Prix markeres ikke nevneverdig. Eller kanskje bare alle sitter hjem og ser, for å ta etterfesten på Metro? Den etterfesten begynner i så fall seint. Først halv to begynner det å myldre med folk, og de vi kommer i snakk med har nettopp vært på Grand Prix-fest.



Smått med dans



Fram til da har vi drukket øl til nærmere 70 kroner halvliteren og vurdert å kjøpe en av de utvalgte drinkene, «Truseløs» med Bacardi Razz, til 105 kroner. Vi noterer vintilbud på torsdager, under 200 kroner for en rosé. Vi har prøvd toalettet, som ikke er direkte trivelig, med knuste fliser på gulvet. Vi har sett innom dansegulvet i kjelleren, som etter hvert åpnet, men der det var flere folk i dj-boksen (tre gutter) enn på dansegulvet (to jenter). De stilige, flyaktige setene opp trappa i siderommet har stort sett vært ubesatte.



Neglelakk og piercing



Men nå begynner det å skje ting. En ansatt går rundt med en kurv kondomer og konfekt. Dansegulvet fylles med røyk og noe folk. Halv to er det for første gang trøkk rundt baren. En kar står og snakker om sin siste erobring.



– En med skikkelig neglelakk og piercing. What's in it for me, ler han.



En annen, tysker viser det seg, står utenfor og fornærmer to jenter.



– I don't want to fuck you. You are to fat. You too. You actually fit together.



Før han besinner seg og vrenger opp skjorta i forsoning.



– I'm fat too.



Helt ordinært



En gutt fikler med frisyren til en annen, to gutter holder rundt hverandre i baren, ellers så er det lite som tyder på at dette er noe annet enn et helt ordinært, litt slitent utested, der du kan betale hundre kroner for å sitte komplett i fred fram til halv to en lørdagskveld, med Grand Prix-låter fra 90-tallet, noe dyr drikke, og konfekt og kondomer på bordet.

For de spesielt interesserte.



VURDERING:

Barservice: Helt upåklagelig, men noe høye priser. Terningkast 4.

Lokale: Stilige sittegrupper, flere platå, kunst på vegger og dansekjeller. Vel lyst oppe. Terningkast 4.

Feststemning: Tok seg opp en halvtime før stenging. Men bare forsiktig. Terningkast 2.

Totalvurdering: Terningkast 3

 
        
            (Foto: Vegard Eggen)

  Foto: Vegard Eggen

 
        
            (Foto: Vegard Eggen)

  Foto: Vegard Eggen

På forsiden nå