I år er det 120 år siden Ilaparken ble åpnet, som et grønt og frodig pusterom ved den travle inn- og utfartsveien til Trondheim. Her kunne folk spasere fredelig under nyplantede trær, mellom blomsterbed og springvann, nyte orkestermusikk og føle historiens sus med Bergsliens Olav Tryggvason-monument i parkens østre ende, reist i anledning byens 900-årsjubileum samme år.

Hele parken var en gave fra kommunen til byens innbyggere, som raskt viste å sette pris på Ilevoldsparken, som den opprinnelig het. Men navnet Ilaparken ble tidlig tatt i bruk i daglig tale og kjennes som alternativ skriftlig form fra omkring 1910. Da hadde trærne strekt seg i været og mang en samtale funnet sted på benkene rundt bassengene og ellers langs grusgangene i parken.

Rundt 1910 levde ennå minnet om den gamle bruken av Ilevollen, og fortiden var noe folk snakket om, den gang som nå. «Husker du Bjørnson,» kunne en si, og naturligvis husket man ham, fra den gangen i 1897 han hadde talt så det runget i parken, på en talerstol pyntet med granbar og løv. Andre tenkte seg tilbake til tiden før parken, da Ilevollen først og fremst var ekserserplass, og for eksempel åsted for den store troppeparaden under kong Oscar IIs kroning i 1873.

Eldre folk mintes kroningen før det igjen, i 1860, da Aasmund Olavsson Vinje viet et helt kapittel i sine «Ferdaminni» til dansen på Ilevollen. «Paa denne gamle Vigvollen var no bygt eit Dansarhus», fortalte Vinje og antok at det hadde nok ikke de gamle birkebeinerne drømt om da de sloss på denne plassen syv hundre år før.

Ilevollen var historisk grunn - og åsted for så mangt. Hit kom byens skarpretter gående med sin øks fra Mestermannsløkken ved Ilabekken, mens folket samlet seg til den begivenhet det var når en dødsstraff skulle fullbyrdes på Ilevollen. Slik var det for eksempel siste onsdag i september 1767 da Ellen Jonsdatter ble henrettet for et, som Adresseavisen skrev, «paa Capitain Jonstrops Enke-Frue Jule-Aften 1766 begaaet Mord» - «og hendes Hoved efter Henrettelsen satt paa Steigel».

Henrettelsene på Ilevollen fortsatte med ujevne mellomrom frem til 1807, da de to siste dødsdømte fikk sin straff, for øvrig etter først å ha blitt svidd med glødende tenger, til skrekk og advarsel for publikum. Siden stimlet folk sammen her under mer hyggelige omstendigheter, som da landets første 17. mai-tog gikk fra plassen i 1826 og da mange hver sankthans møtte frem til hestemarked, med tilhørende slagsmål og fest. Parken ble til på forslag fra Ole Jacobsen Høyem i Skolegata 2, en iherdig forkjemper for landsmålet, gammel norsk historie og for bydelen Ilas fremgang og vekst.

Vil du sammenlikne flere steder i Trondheim med hvordan det så ut før? Trykk her.