NTNUs eneste professor i global helse brenner for helsespørsmål og gleder seg stort til Global helse-dagen som arrangeres onsdag.

– Jeg blir aldri motløs av sykdom, men tvert imot glad når jeg ser alt som skjer i de forskjellige landene. Jeg har hatt dette professoratet i et par år og har en kjempebra jobb!

Før du kom til Trondheim hadde du lang erfaring som gynekolog ved sykehuset i Uppsala. Men så valgte du å snu blikket mot Afrika. Hvorfor det?

– Jeg har jobbet klinisk og hatt kvinnelige pasienter hele mitt liv. Jeg har sett kvinnenes besvær. Samtidig har jeg hele tiden forsket parallelt. Etterhvert ble jeg med i et europeisk helseprosjekt og deretter i et internasjonalt. Og så kom dette professoratet i Trondheim opp, som gir meg mulighet til å forske mer på heltid. Det gjelder å styrke systemene i landene, ikke bare gå inn på én sykdom, som malaria.

Du er den eneste professoren i global helse på NTNU. Det høres litt ensomt ut?

– Absolutt ikke! Det var allerede mange i Trondheim som er interessert i temaet. Og vi som jobber med dette har et veldig godt samarbeid, både på tvers av universitetene og med de landene vi samarbeider med. Vi har penger og kunnskap, de har lokalkunnskapene. Og problemene. Jeg vil særlig trekke fram Hans Rosling, som er professor i internasjonal helse ved Karolinska Universitetssjukehuset i Stockholm. Han har gjort mye for forståelsen av global helse.

En mann som fortjener å framsnakkes?

– Ja, Rosling er dyktig og tydelig i sitt budskap, og han underbygger det med statistikk. Mange tror Afrika er som det var for lenge siden. Men mye har skjedd, han viser fram hvordan verden ser ut i dag.

Denne høsten har du etablert en master i global helse ved NTNU. Hvorfor trenger vi en slik utdanning?

– Mitt oppdrag da jeg kom hit var å styrke global forskning og starte master i global helse her i Trondheim. Det er viktig for oss å forstå hvordan det er i verden. Det er store flyktningstrømmer i bevegelse, og det kommer folk hit med sykdommer vi ikke er vant til. Utenlandske studenter drar tilbake til sine land med ny kompetanse. Vi har 26 studenter fra ni forskjellige land, hele 500 søkte!

Vi har jo nå mange tilfeller av kusma i Trondheim.  Er dette også en del av det internasjonale bildet?

– Slike ting kan jo komme og gå, men jeg er urolig over at foreldre ikke lar barna sine vaksineres. Norge har vært et stort foregangsland innenfor vaksinasjon. Uten vaksinasjonsprogram vet man at barn kan dø.

Kusmautbruddet i Trondheim vokser.

Hvorfor er det viktig med en egen Global helse-dag?

– Det er viktig for å løfte og synliggjøre spørsmålet. Stortinget har jo vedtatt at Norge skal satse på global helse. Med internasjonale og nasjonale forelesere på en slik dag kan vi planlegge nye samarbeid og forskningsprosjekt. På den første Global helse-dagen hadde vi 55-60 deltakere, i år regner vi med 300.

Dere favner bredt, fra internasjonal respons når katastrofer inntreffer til fedme som «den nye folkesykdommen»?

– Ja, i år var det naturlig med ebola, siden det slo så hardt i Sierra Leone og andre vestafrikanske land. Samtidig finnes det flere overvektige mennesker i verden enn underernærte. Det er store forskjeller, i verden, men også innenfor hvert enkelt land.

Er det noen bedring å spore i den internasjonale situasjonen?

– Absolutt! Det er en stor forbedring i at man nå fokuserer mer på systemene og tjenestene i det enkelte land. Helse avhenger av mange ting, framfor alt politisk vilje!