Førtifem minutter, åttifire døde. Når det gjør sånn inntrykk, er det fordi jeg et øyeblikk er off guard - uten kameraet og blokken mellom meg og verden.
Så forbarmer kafevertinnen seg over henne, snakker rolig og tar på henne. Omsorgen hun viser er typisk for stemningen i Nice dagene etter at den 31 år gamle fransk-tunisieren Mohamed Lahouaiej-Bouhlel kjørte inn i den festfeirende menneskemassen med en 19 tonn tung lastebil og drepte 84 mennesker.
Les også: Mer raseri enn frykt
Omsorgen. Den bunnløse sorgen og sinnet. Etter at det første sjokket har lagt seg, kommer alle spørsmålene. Hvordan kunne den småkriminelle fransk-tunisieren på kort tid utvikle seg til en terrorist? Var han gal eller var han en IS-tilhenger? Hvorfor var ikke sikkerheten bedre? Og hvorfor greide ikke myndighetene å hindre angrepet? Da innenriksminister Manuel Vals la ned blomster i Nice mandag, ble han pepet ut av folkemengden.
Les også: Ordene blir for små i Nice
Men også, midt i sinnet og sorgen, denne viljen til å ta tilbake byen og Promenade des Anglais. Mandag hadde lokalavisen Nice Matin et sommerbilag med en kjærlighetserklæring til La Prom'.