Noen er rette, andre er krokete, noen avlange, andre rundere. Fargen varierer fra nærmest helt hvitt, via nøttebrunt til mørkflekkete. Overflatene er skinnende glatte og knudrete av områder med bark. Fellesnevneren er at alle er utført i tremateriale, og alle er skjeer.
Dette må være et av de mest grunnleggende redskapene vi har, i alle kulturer, i uminnelige tider. Helt siden skjell ble benyttet, er skjeen et redskap vi har en fornemmelse av hvordan ser ut. Noe å holde i, festet til en halvkulelignende del som skal kunne øse, skrape og grave frem mat. Men her ligger også formutfordringen: Med dette enkle utgangspunktet - noe å holde i, noe å holde maten i - er det uendelige variasjonsmuligheter. Alt etter hvilket behov det angjeldende «kjøkken» behøver.
Men i motsetning til skjeer i metall, der en idé støpes i fast form, er et trestykke en levende struktur, med buktende bevegelser og harde kvistområder. Formutfordringen må altså kombinere to faktorer, den ene er ideene som formgiveren har, den andre er strukturen i det valgte treemnet. Å bestemme seg i detalj på forhånd om hvordan skjeen skal se ut, kan fort vise seg å være vanskeligere enn man tror. Tretypen kan vise seg å være for hard eller for myk for den tenkte utformingen, eller treets bevegelser kan komme til å stritte imot en planlagt sving. Det er, for å låne litt fra Aristoteles, en kombinasjon av form og stoff, altså det som gjør tingen til det den er, og det som tingen er laget av.
De ferdige skjeene er slik å anse som et resultat av en lydhør forståelse, en vilje til å jobbe med og ikke mot, å finne frem til en form som nærmest «ligger der» latent i trestykket. Men uten å miste sin tiltenkte funksjon, nemlig å fungere som skje. Denne harmoniske logikken mellom form og funksjon peker vel også på noe annet. Det er å jobbe med naturen og ikke mot den. Slik kan hele prosjektet betegnes som et bilde på en bærekraftig filosofi. Ikke bare et portrett av hvor allsidig naturen i et land kan være, men et arbeid som oppfordrer til hvordan vi må jobbe for å bevare denne allsidigheten.