– Dette må være vår smarteste investering
– Jeg gjør det beste jeg kan hver dag. Dette er det beste og viktigste jeg kunne jobbet med, sier Lise.
Lise Bolkan Østvik (27) snakker om gode relasjoner, trygghet og grunnlaget for et liv.
– Det er nesten noe jeg føler jeg kan ta på. Noe jeg og den andre har, bare oss. Det brer seg som et teppe over oss og gjør meg varm. Når jeg føler det, tror jeg barnet gjør det og.
Lise kom hjem til Namsos etter et halvt år i Los Angeles, med et kurs i sport og ernæring, rett etter videregående. Hun fikk jobb i barnehage mens hun tenkte på hva hun ville videre. Hun fikk mindre og mindre motivasjon til å skrive den søknaden til fysioterapiutdanning i Leeds.
– Gjennom barnehagejobben så jeg potensialet i meg selv. Det var så meningsfylt. Jeg visste at jeg hadde mer å gi og skjønte at jeg måtte ha mer utdanning.
Hun ble barnehagelærer og jobber i Lund barnehage i Trondheim.
Antallet søkere til barnehagelærerutdanningen i Trondheim økte jevnt til det plutselig snudde i 2022. I fjor var det 288 førsteprioritetssøkere til 400 plasser på bachelorutdanningene på DMMH, 187 studenter møtte opp. På masterutdanningene møtte 80 til 110 plasser.
– Dette er kjempekritisk. Først og fremst for ungene. For hvilken effekt vil dette ha i barnehagene om få år, spør rektor Else Berit Skagen.
På landsbasis strever mange med å nå normtallet om pedagoger i barnehagen.
– De små barna er fremtiden vår. Det er vanskelig å forstå at de ikke er en smart, bærekraftig og viktig investering, sier Lise.
– Vi vet ofte ikke om vi får vikar ved fravær. Om det er noen tilgjengelig, rett og slett. Er det ikke vikar, går vi underbemannet. Opplevelsen er at det ikke er nok folk.
– Jeg blir dratt mellom alt jeg har lyst til å gjøre og være – og denne hverdagen.
Både budsjettet og situasjonen avgjør.
– Barna trenger at jeg er på jobb. Jeg kan ikke erstattes i min rolle overfor dem. Noen ganger må vi vurdere hvor godt det er for barna om det kommer en helt ukjent person utenfra. Noen har aldri satt sin fot i en barnehage før. Vi vet ikke hva slags opplæring de har eller om de har uteklær når de kommer.
– Det som oftest går igjen for mange av oss, er følelsen av utilstrekkelighet. Det verste er å føle at man ikke klarer å levere i møte med barnet.
Barnehagesektoren i Trondheim kommune hadde 14 prosent sykefravær i fjor. Det var høyere enn i helse og velferd. Fem år før lå fraværet på 11,9 prosent for barnehageansatte. Helsearbeiderne lå litt over.
– De som sitter i administrasjonen og politikerne er opptatte av tall. Min relasjon til «Per» kan ikke måles i tall. Det som er viktig for meg og for han, er om Per har det godt, om foreldrene går igjennom noe, eller om han nettopp har blitt storebror.
Som barnehagelærer planlegger Lise for det pedagogiske arbeidet.
– Ved fravær faller er ofte det korthuset sammen. For da må vi snu på hælen. Hvor mye kvalitet er det i det vi bruker fem minutter på å få til, mot det jeg har brukt en time på å planlegge?
Barnehagene strekker seg veldig langt før de blir tvunget til å redusere åpningstider eller at foreldre må hente fordi det ikke er nok voksne i barnehagen.
– Men det skjer. Sist uke måtte en avdeling på seks av våre 103 barnehager redusere med en halv time, sier barnehagesjef i Trondheim, Marianne Bruket.
Trondheim kommune leier vikarer gjennom Adecco. Noen prøver å få faste avtaler med egne tilkallingsvikarer.
– Det er svært vanskelig å få tak i folk. De er ofte studenter og dermed opplever vi at det er enda vanskeligere i forbindelse med ferier, hun.
I hverdagen er Lise til stede i følelsene til andre, fra hun går inn porten til hun går ut.
– Det kan være vanskelig å skru av jobben. Jeg skal jo organisere og planlegge en hel dag, være en god kollega og lede et godt team. Samtidig skal jeg være et godt medmenneske i møte med foreldre som kanskje har det tungt.
– Selv om jeg jobber hardt mot det på bussturen hjem, hender det at jobben blir med hjem i stua.