Det er på slutten av den første femkilometersrunden det skjer. En soldat stanser oppe på broen, rett over reklameskiltet for Selbu Sparebank. Han har tatt av seg skiene. Han roper at han har falt og skadet seg, kanskje brukket foten.

– He's such a big old pussy! kommer det tørt fra en medsoldat.

To andre tar den haltende soldaten mellom seg, gir ham vann og en smertestillende tablett.

– Jeg var på vei ned en bakke da den ene skien plutselig hektet seg fast i snøen, forklarer han.

foto
Lekent: – Da vi begynte med skitrening, ble enkelte som barn igjen. De kastet snøballer og laget engler i snøen, forteller korporal Careaf Henson.

Inne på varmestua har han selskap av to andre skadde: Én har brukket hånden etter å ha slått for hardt på en punchingball. En annen har forstuet ankelen etter skitrening uka før.

Ingen av dem ønsker å bli intervjuet.

Smører med oransje voks

En time tidligere står 46 marinesoldater - samtlige menn - samlet på Selbu skistadion i grålysningen. Små skyer av sigarettrøyk omslutter enkelte av dem. De er kledd i kamuflasjeuniform og smører med oransje voks. Våpnene har de latt ligge i leiren.

– La de sivile skiløperne passere. Og husk å drikke nok, formaner troppssjefen.

Å lære seg å gå på ski er bare ett av målene med oppholdet i Norge. I tillegg skal de øve på samarbeid med norske styrker. Og de bidrar til å sende et signal, ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

– Det er ikke et signal om at vi ser på Russland som en direkte trussel mot Norge. Men et signal om at vi tar den endrede sikkerhetssituasjonen på alvor, sier han.

foto
Nato-planker: Skiene de amerikanske soldatene bruker er hvite fjellski uten logo, av enkelte kalt Nato-planker. Bindingene har bøyle med fjær for å holde hælen på plass.

Ordningen er basert på rotasjon, og de første soldatene kom for ett år siden. Foreløpig skal den videreføres ut 2018. Er det da en fast base i Norge?

Ja, mener enkelte eksperter. I deres øyne bryter ordningen med den såkalte baseerklæringen: Et prinsipp fra 1949 om at Norge ikke skal ha fremmede baser med fast stasjonering av kampstyrker i fredstid. Det ble slått fast i 1949 for å berolige Sovjetunionen da Norge ble NATO-medlem.

– Det er ikke tvil om at dette er en endring av den praksisen vi har hatt hittil, sier Ståle Ulriksen, forsker og lærer på Sjøkrigsskolen.

Nei, mener forsvarsministeren.

foto
A Mullins (22), Ohio. Lagfører: – Nordmenn er «nice». Og jentene er nydelige. Jeg liker også Norge fordi det gir oss mulighet til vintertrening. Høydepunktet for meg var da vi isbadet på Rena. De laget et hull i isen, og så hoppet vi uti. Vi kom kjapt opp igjen. Det var ikke gøy der og da, men fint å se tilbake på.Alt i alt trives jeg bra, men jeg tror de fleste får hjemlengsel innimellom.

– Det å ha fremmede baser på norsk jord er uaktuelt. Men trening er noe annet. Den holdningen gjør oss til en tydelig nabo, også for Russland, sier Frank Bakke-Jensen.

– Hvor går grensen for hva som er en fast base på norsk jord?

– Norsk basepolitikk ligger fast. Men en amerikansk base i Tyskland er for eksempel et inngjerdet område som regnes som amerikansk. Vi er langt unna det på Værnes.

Hos Russland har ordningen uansett vekket sterk irritasjon.

«Dette er ikke i tråd med tradisjonen med godt naboskap», uttalte den russiske ambassaden i juni i fjor.

Aftenposten har fått innsyn i enkelte partier av en ny, hemmelig evaluering Forsvarsdepartementet har fått laget av ordningen. Her er den foreløpige konklusjonen at den i stor grad fungerer etter hensikten, blant annet når det gjelder «å bidra til økt operativ effekt og evne til avskrekking».

foto
Kaldt: Så gutta varmer seg på en røyk.

Måtte lappes sammen med gaffateip

Soldatene som nå er på Værnes, kom i september og skal være til april. For flere er Norge første utenlandsstasjonering. Andre har kun vært i ørkenområder som Irak og Afghanistan. Mange hadde aldri gått på ski før.

– Da vi begynte med skitrening, ble enkelte som barn igjen. De kastet snøballer og laget engler i snøen, forteller korporal Careaf Henson.

Da deres forgjengere deltok på øvelsen Cold Response i Finnmark i mars i fjor, gikk det mindre bra. Amerikanske medier rapporterte om vinterutstyr som ikke holdt mål og måtte lappes sammen med gaffateip. Skiferdighetene skal ha vært så som så.

Nå vil de komme sterkt tilbake på øvelsen Joint Reindeer i mars. Om en ukes tid går turen til Bardufoss for enda tøffere vintertrening. Mange er allerede dyktige i skisporet.

– Jeg vil anslå at 90 prosent nå kan gå løypa på fem kilometer uten å falle, sier lagfører Hunter Meadows (21).

– Målet er at ingen faller og dermed sinker hele gruppa.

foto
Konsentrasjon: Knall og fall hører med når man skal lære å gå på ski. Dagens oppdrag er å gå to runder à fem kilometer. Først i samlet tropp, deretter lag for lag. Troppssjef Zachary Queen ser ut til å ha kontroll.

Korporal Andrew Shelton (23) mener det vanskeligste er å foreta «en skarp, 90 graders sving».

Amerikanerne har trent med Telemarksbataljonen i Rena leir, og de deltar på øvelser i inn- og utland. Troppssjef Zachary Queen (25) skryter av Norges-oppholdet så langt.

– Så dere ønsker å forlenge ordningen?

– Jeg kan ikke snakke på vegne av det amerikanske forsvarsdepartementet. Men jeg tror det vil være gunstig for begge parter. Spørsmålet er om Norge vil ha oss her, sier han.

foto
Øvelse gjør mester: De amerikanske soldatene er allerede dyktige på ski. 90 prosent klarer nå å gå løypa på fem kilometer uten å falle, sier lagfører Hunter Meadows (21). Troppssjef, løytnant Zachary Queen (nederst til høyre) har vært ute en vinterdag før og demonstrerer gode skiferdigheter.

Talsmann for de amerikanske styrkene i Europa, løytnant Brett E. Lazaroff, sier det hittil ikke er avklart om de vil be om forlengelse. «Derfor vil det være upassende for meg å spekulere i det», skriver han i en epost.

Men det er kjent at amerikanerne opprinnelig ønsket seg en permanent løsning på Værnes, der de også har et enormt utstyrslager inne i flere fjellhaller. Det sto ferdig i 1990.

Foreslår amerikanske kampfly på Rygge

Nylig var statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide på besøk i Det hvite hus. Da ble Værnes tatt opp, bekrefter forsvarsministeren. Og også der var forskjellen på midlertidig trening og fast base et tema.

– Det er en distinksjon utenriksministeren og jeg har brukt tid på å forklare for våre amerikanske kolleger, for å øke den gjensidige forståelsen, sier Bakke-Jensen.

foto
Joshua Carlson (24), Michigan. Sykepleiehjelper (medic): – Dette er mitt første oppdrag i utlandet. Og jeg liker meg på Værnes. Folk er hyggelige, og vi trener sammen med Heimevernet. Vi drar inn til sentrum i Stjørdal et par ganger i uka, går på kjøpesenteret, kikker hos bilforhandlerne eller deltar på arrangementer. I Trondheim har jeg vært fem ganger. Det er viktig å få med seg den lokale kulturen

– Er vi åpne for flere amerikanere på Værnes?

– Det er en forespørsel vi må vurdere hvis den kommer.

Men amerikanerne har et investeringsprogram for å bygge forsvarsanlegg i Europa. Her har de sett på en mulig stasjonering av fire amerikanske kampfly på Rygge i Østfold. NATO har også presentert en liste over mulige infrastrukturprosjekter i Norge.

– Vi har sagt at det vi sier ja til, må passe overens med våre planer og vår måte å øve på. Det er Norge som bestemmer, sier Bakke-Jensen.

Amerikanernes fremtid ble behandlet på et lukket møte i Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité i fjor. Etter det Aftenposten erfarer, ønsket Regjeringen å forlenge Værnes-ordningen til ut 2020, men fikk ikke med seg Stortinget på det.

– Vi er for øving på Værnes, og mener de har funnet en god ordning der. Vi støtter ordningen ut 2018, og vil ta stilling til forlengelse eller endring når forslagene eventuelt kommer, sier Aps talsperson Anniken Huitfeldt.

foto
US Marines brukte en dag til skitrening ved Selbuskogen skisenter.

Kaster vekk skiene i sinne

– Se på alle dem som ble ferdige før dere!

Det er blitt formiddag på Selbu, og midt på skistadion står en lagfører og er irritert. En gruppe på tre soldater har brukt laaang tid på sin andre sløyfe. De er tunge i pusten og har tatt av seg luene. De peser seg frem til en ventende reprimande.

– Jeg bryr meg ikke om dere dør eller ikke! tordner lagføreren.

En av soldatene blir provosert. Han kaster vekk skiene og sekken sin i sinne. Så setter han seg ned i snøen og mumler noen ukvemsord, rød i ansiktet.

Korporal Careat Henson er blant de mange vitnene til opptrinnet.

– Sånn er det. Vi kommer så tett på hverandre at vi blir som en familie. Dermed oppstår det også konflikter. Men vi passer alltid på hverandre, bedyrer han.

foto
Slitne: - Vi kommer så tett på hverandre at vi blir som en familie, sier korporal Careat Henson.

Til tross for at ordningen er omstridt, sier samtlige at de føler seg godt mottatt i Norge. Flere av dem har feiret jul med norske vertsfamilier. Hver frikveld drar noen på bar i Stjørdal. De næringsdrivende i bygda setter stor pris på gjestene.

– De er rause med tips og oppfører seg eksemplarisk. Og de kommer ofte sammen med damer som jeg ikke har sett her i Stjørdal før. Så de har sine kontakter, sier kjøkkensjef Johannes Teigen på utestedet Bankers.

Som på grunn av de nye kundene har innført en 900 grams hamburger på menyen, en såkalt «burger challenge». Klarer du å spise opp den, får du en T-skjorte og bilde på veggen. Siden ordningen er helt ny, har ingen klart det hittil.

foto
Scotty W. Lyall (25), Tennesse. Winter mountain leader: – Jeg har tidligere vært stasjonert i England, Afghanistan, Romania og Tyskland. Men aldri har jeg vært på et sted med så lite dagslys om vinteren. Det er det verste med å være her. Men folk er veldig hyggelige. Jeg feiret jul hos en norsk familie. Hva jeg synes om de norske jentene? Vel, jeg er gift. Så jeg gir deg bare to tomler opp som svar på det spørsmålet.

Mens Massoud Atroshi på pizzarestauranten Viva Napoli anslår at de har økt omsetningen med 15-20 prosent på grunn av amerikanerne.

– Mange er glade for at de er her. De handler overalt, sier han.

Blant dem som ikke casher inn, er skepsisen større. En dame på 80 fra Stjørdal, som vil være anonym, frykter at gjestene kan gjøre hjembygda til et krigsmål.

– De må kunne trene et annet sted. De har vinter i Canada også. Erna burde ha sagt nei til Trump, fastslår hun.

Ekspert: – Norske og amerikanske interesser ikke overlappende

Til dette sier forsvarsministeren at han ikke helt klarer å se den økte faren for omgivelsene.

– Dette skaper sikkerhet og fred heller enn utrygghet og risiko, mener han.

Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen er ikke like avvisende til faren.

– Den gjengen som er på Værnes nå, gjør ikke nødvendigvis Norge mer utsatt for angrep. Men det går en grense før Russland føler seg tvunget til å oppgradere sine styrker på Kola-halvøya, sier han.

foto
Hunter Meadows (21), North Carolina. Lagfører: – Hvis jeg skulle beskrive Norge, ville jeg nøyd meg med ett ord: "Kaldt". Det er helt forskjellig fra det fuktige sumpterrenget jeg har trent i tidligere. Jeg har kjæreste hjemme, så jeg har ikke noen interaksjon med jenter her. Men jeg vet at flere av guttene har det gøy. Ellers har maten vært et kultursjokk. Vi får langt mer fisk enn vi er vant til. Noen av gutta liker ikke fiskelukten.

Ulriksen mener Norge må balansere ulike hensyn og peker på at norske og amerikanske interesser ikke er helt overlappende. Blant annet har Norge et tettere naboskap med Russland og mye handel og samarbeid i nord.

– Jeg mener det ville være bedre om Norge investerte mer i eget forsvar. Hvis du gjør deg avhengig av støtte fra andre, har de også et politisk overtak på deg, sier han.

Blir ordningen forlenget? Statsråd Bakke-Jensen sier at det som avgjør, er om ordningen passer med norske planer.

– Det kan hende det blir videreført et annet sted i Norge, sier han.

– Kan det bli Nord-Norge?

– Ja, det øves jo masse i Nord-Norge allerede. Både amerikanere og andre allierte øver der.

«They told me to go to Hell. So I did»

For de amerikanske soldatene er vinteren i Midt-Norge mørk og tøff nok allerede. Seks timers dagslys er en stor overgang fra Camp Lejeune i North Carolina, der de ellers er stasjonert.

Da er det godt det finnes lyspunkt som stedsnavnet Hell, som samtlige har merket seg.

– De sier det aldri snør i «hell». Men det gjør det faktisk, flirer Devon M. Ward (25) fra Missouri.

Flere har kjøpt T-skjorter med påskriften «They told me to go to Hell. So I did».

foto
Devon M. Ward (25), Missouri. Spesialist på kjemiske og biologiske våpen – Å være borte fra venner og familie er alltid utfordrende. Men i leiren har du alltid noen å spille fotball med eller trene med. På den måten unngår man å bli deprimert. Jeg vil si at høydepunktet er skitreningen. Men da jeg skulle prøve å svinge første gang, gikk det ikke så bra.

Men under oppholdet ligger også et stort alvor. I verste fall kan de på kort varsel bli satt inn i krig. Da sjefen for US Marines general Robert Neller nylig besøkte Værnes, sa han at soldatene måtte være forberedt på det. Senere ble det avdramatisert med at talen skulle virke motiverende og ikke tas bokstavelig.

Marinesoldatene Hunter Meadows og Devon M. Ward har uansett fått med seg poenget.

– Jeg tenker ikke mye på faren for mitt eget liv. Men jeg kan være bekymret for de andre gutta. Jeg vil at alle skal komme hjem med ti fingre og ti tær i behold, sier Meadows.

– Krig er ikke noe vi tenker på. Men vi gjør det vi blir bedt om, sier Ward.