Her sitter det to gode venner!
Merete: – Vi er gode venner ja, og godt gift!
Akkurat! Hva holder dere på med?
Merete: – Vi er på shopping. Akkurat nå sitter vi med beina høyt og slapper litt av, da. Vi venter egentlig på å ta en taxi opp til flyplassen. Vi skal hjem igjen i dag.
Og hvor er hjem?
Merete: – Det er på Stavsjø i Hamar. Vi har vært i Trondheim i tre dager nå. Vi hadde noen dager til overs, så da ble det en tur opp hit.
Dere reiste hit til Trondheim for å shoppe, i stedet for Oslo?
Merete: – Ja, Oslo er jo bare 1,5 time unna der vi bor. Men jeg liker meg så godt i Trondheim. Det er en veldig fint by, og det er så fint å kunne spasere rundt omkring her.
Arne: – Og så er det fint med litt forandring også.
Ja vel. Hva jobber dere med på Stavsjø da?
Merete: – Jeg jobber i helsevesenet, og Arne er vaktmester.
Arne: – Jeg driver med fotballbaner og sånne ting. Jeg er litt fotballinteressert.
Fotball ja, hva er favorittlaget?
Arne: – Det er jo lokale lag da...
Merete: – Nei, si det som det er, det er Rosenborg!
Arne: – Ja, Rosenborg og Vålerenga. HamKam også, selvfølgelig! En gang reiste vi en gjeng HamKam-patrioter opp til Trondheim for å se dem spille mot Rosenborg. Det må være over 30 år siden nå. Det var helt vanvittig med folk på stadion den gangen, sikkert rundt 20 000. Det var en skikkelig fin opplevelse. Selv om vi tapte da.
Har du noen andre interesser?
Arne: – Det går i fotball og alpint, stort sett. Det er et godt miljø for alpint der vi bor. Og så har jo ungene stått en del, så da er det jo veldig greit å kunne være med litt.
Hva med deg selv da, har du vært aktiv sportsutøver?
Arne: – Å nei, det er det dårlig med. Jeg driver også veldig mye med dugnad. Det som foregår på bygda er ofte dugnadsbasert, det må til for at ting skal gå rundt. Ungene har vært aktive innen alpint, da syns jeg det er veldig greit å kunne være med å bidra. Vi har snøkanoner i bakken, og da må vi gå på skift. Ofte har jeg vært over 15 timer i strekk på et skift. Det blir noen timer det.
Absolutt! Hva med deg, Merete?
Merete: – Jeg har vær trener for en noen unge lag, og har ofte stilt opp som en veldig ivrig supporter. Til ungenes fortvilelse, selvsagt. Nå har barna blitt 17, 22 og 24 år, og har gidd seg med det meste av idrett.
Bortsett fra å dra på shopping i Trondheim, hva liker dere to å gjøre sammen?
Merete: – Vi gjør egentlig svært lite, haha! Vi er veldig hjemmekjære, så det går mye i å være sammen med venner og familie. Og så har vi snart restaurert hele huset, det har jo vært et prosjekt.
Hvordan møtte dere hverandre?
Merete: – Jeg flyttet til Stavsjø i 1986. Jeg ble kjent med Arnes søster, og da er det er jo normalt og bli kjent med familien også. Så vi kjente hverandre en god stund, men vi traff hverandre på en ny måte i 1999. Nå har vi bodd sammen i 18 år, og vært gift i snart 10. Det endte godt, for å si det sånn.
Så hyggelig. Hvordan var frieriet?
Merete: – Ja, du det var veldig romantisk må jeg si..!
Aner jeg en «viss» sarkasme her nå?
Merete: – Ja, gjett om!
Arne, nå må du fortelle!
Arne: – Jeg spurte jo faren hennes først da. Det må jo være ordentlig. Jeg gikk ned på kne også!
Merete: – Greia var at han ville fri på datoen 07.07.2007, men han fikk det litt travelt da klokka nærmet seg 00:00. «Få hånda di!», sa han. Haha! Vi ble i hvert fall gift.
Det var godt å høre. Dere virker som et avslappet par.
Merete: – Ja, vi betegner oss selv som livsnytere. På vår måte.
Hvilken måte er det?
Merete: – Vi slapper av mye. Vi har ikke noe stress i oss i det hele tatt.
Arne: – Nei, stress er ikke bra. Det er ingen vits i å stresse, du kommer ikke raskere frem uansett. Snarere tvert imot. Det gjelder å ta livet som det kommer, for det er nok stress rundt en fra før.
Merete: – Ja, vi ser det på barna også.
Har barna hatt en travel hverdag, med tanke på idrett og trening for eksempel?
Merete: – Ja, de har vært med på mye. Vi prøver og holde igjen litt slik at de skal lære å kjede seg.
Hvordan lærer man barn å kjede seg?
Merete: – Vi aktiviserer dem ikke hele tiden. Spesielt da de var mindre og hadde besøk, måtte de alltid finne på ting å gjøre selv. Ikke komme til oss foreldrene og forvente at vi skulle finne på noe for dem. Har dere ikke noe å gjøre, så kjed dere da, brukte jeg å si til dem.
Arne: – Det er lov å ha litt fantasi selv også. Det er ikke bra at foreldrene alltid kommer med forslag til aktiviteter, da lærer de ikke å tenke selv. Det syns jeg ikke er særlig bra.
Så barna har vært selvstendige i oppveksten?
Arne: – Ja, de har jo det. Men når vi bor på bygda så blir det naturligvis slik at de måtte kjøres frem og tilbake til aktiviteter og sånt. Da de drev mye med alpint, regnet jeg ut at jeg kjørte rundt 3500 kilometer på en vinter, kun for å hente og bringe dem til bakken. Det er jo både pluss og minus å vokse opp på bygda.
Det kan jeg si meg enig i. Skal dere forsette shoppingrunden nå da?
Merete: - Ja, vi har et par timer til før flyet går, så jeg tenker meg innom et par klesbutikker.
Hva med deg, Arne?
- Nei, jeg følger jo etter Merete jeg, da.