I denne prosessen var det modernisering som gjaldt, og det fikk ikke hjelpe at det gikk på bekostning av gamle kulturverdier. Strøket mellom Prinsens gate og Munkegata gikk fri av de store bybrannene i 1841 og 1842 og hadde bebyggelse fra godt tilbake på 1700-tallet. Mye var reist etter en brann i 1717 som ødela det meste av dette nedre kvartalet, bortsett fra husrekken langs Olav Tryggvasons gate.
I etterkrigstidens tilpasning til nye behov, så kommunen dette området som egnet til et nytt administrasjonsbygg, kombinert med en stor og tidsmessig svømmehall. En svær syvetasjes gård ble tegnet av arkitekt Roar Tønseth sr., og høsten 1954 ble det ryddet plass til nybygget. Dette gikk kraftig ut over bebyggelsen i Gjetveita, der alle gårdene fra nr. 6 til 16 ble revet, og utraderte fullstendig byens smaleste veit, Skradikveita, som gikk på tvers inn fra Prinsens gate.
Skradikveita hadde vært en attraksjon med sitt trange løp og lutende husvegger. Den mest spesielle av bygningene bar navnet Sennepen og skulle etter planen i 1954 flyttes til Trøndelag Folkemuseum - noe det ikke ble noe av. Mye av det gamle ble fort glemt idet kommunebygget reiste seg, med svømmehallen nederst i en seksetasjes fløy mot øst.
Det var ingen tvil om at hele byen gledet seg over Sentralbadet da det åpnet som Norges største svømmehall i 1959, med et hovedbasseng på 25 x 12,5 m fylt med saltvann fra fjorden. Hallen ga umiddelbart et oppsving for byens svømmeklubber, som snart fikk flere utøvere på norsk elitenivå. For det generelle publikum ble den også svært populær, enten man gikk hit for å svømme eller for den personlige hygienes skyld.
Sentralbadet hadde krevd sine antikvariske ofre, og midt på 60-tallet sto to andre nabogårder for fall. Den ene var Prinsens gate 65 med Økviks fiskmatforretning, som ble lagt ned i 1964, to år før gården ble revet. Grunnen til saneringen var dels ønsket om å bygge ny inngang til svømmehallen fra nord, dels for å gi sporveien og annen trafikk større plass. Det siste var også årsaken til at hjørnegården, Olav Tryggvasons gate 51, ble revet i 1964. Der Grendahl Auto hadde holdt til i mange år, kunne hjørnet nå rundes av og gi bedre trafikale forhold.
Her finner du flere bilder og beskrivelser av byen som endrer seg
Ellers viser bildene at andre gamle hus har fått stå, både på vestre side av Prinsens gate og i Sandgata. Men ett høyt og moderne hus ble også bygd i den sistnevnte gata, den åtte etasjer høye Rørgården, som sto ferdig i 1955 og der disse bildene er tatt fra.